Det har vært nok en utrolig dag! Føler at jeg har blitt litt kjent med hvordan storkobba oppfører seg, og det er mye lettere å få øye på den nå, når vi har lært hva vi skal se etter. Noen av dem er faktisk veldig nysgjerrige!
Vi har filmet under vann! Og det gikk ganske bra. En storkobbeunge var så nysgjerrig at det kom med ansiktet helt oppe i kamera. Gleder meg til å se opptakene!
I dag så vi en unge som ikke hadde fått mat av moren sin på lenge. Den var flere dager gammel, og veide mye mindre enn de andre ungene vi har vært meg å fange. Den bare klynket og lette etter moren, det var virkelig så trist! Moren så ikke ut til å bry seg i det hele tatt! Kit sier det kan gå bra likevel, jeg håper på det. Lite vi kan gjøre, naturen går sin gang..
Følelsen av å være liten har jeg kjent på siden vi kom hit. Når vi kommer nær breene er de så utrolig svære, og bare tanken på at det skal løsne et «lite fjell» ned i sjøen ved båten vår er ganske skremmende. Vi kan hele tiden høre lyder fra breen, at det sprekker litt, og at det liksom lever inne i den. Det er jo is som har formet landskapet, utrolige krefter på gang!
Jeg snakket med en glaciolog ved frokosten som fortalte meg at også breisen smelter fortere enn de først hadde antatt.
Ny dag i morgen, er stuptrøtt og enda mer solbrent enn i går..