Melodi Grand Prix-klubben blogger på NRK.no

Snart klar for nordisk party, men to av de store landene øver på tampen i dag, denne gang ser jeg øvelsen fra EuroCafe. Og kanskje jeg snart får se mere av denne byen snart.

Franske Amir er først ut, en av storfavorittene i år, men han skuffer stort. Låten er fortsatt fengende så det holder og han er en sjarmbombe av dimensjoner. Men, dette er en partylåt og da blir det helt feil å være helt alene på scenen. Han klarer ikke å fylle scenen alene dessverre. Tror han kommer til falle på bettinglisten nå.

Spanske Barei derimot har forstått det. Hun har folk med seg på scenen. Men, til tross for at dette også er er partylåt er de utovekkende rolige på scenen. Det spruter ikke av dette heller er jeg redd. Men, hun synger veldig bra og hvis hun skrur opp sjarmen kan dette bli bra.

En liten pause med med ett for meg hyggelig møte med Gabriela fra Tsjekkia så nå er vi klare for siste bolk i dag:

Estland sparker i gang siste del av ballet i dag. Og dette er en låt som sparker i fra seg. Dette kunne gjerne ha vært tittellåten i en James Bond film og sin unge alder til tross så har han en veldig voksen stemme. Det skurrer litt at det bak en voksen stemme skjuler seg en såpass ung kar som ser ut som om han skal konfirmeres neste helg. Så spørs det om det er ungdommelig sjarme eller voksen stemme som drar mest stemmer her. Sjarme har han nok av i alle fall.

Aserbadsjan synger om mirakler og de kommer til å trenge ett selv. Årets desidert sureste røst bringer hun til oss for andre gang. Dette er en aldri så liten lidelse å høre på. Fremføringsmessig så skuffer aldri dette landet, veldig gjennomført og det ser lekkert ut på TV-skjermen, men det hjelper så lite når publikum omtrent blir skremt inn til tissepause av artistens høyst mangelfulle stemmeprakt. Tror stakkars Samra blir mye inne de nærmeste dagene med intens sangøving og hun får neppe sett mye av Stockholm. Kostymemessig så har vi ikke sett lekrere gull-body-suit siden Anne Karine Strøm tilbake i 1976.

Montenegro stillermed årets mest rockete låt og de gjør sakene sine skikkelig bra og jeg synes dette er kjempekult og tøft. Men, for den alminnelige europeiske borger er jeg redd dette bli altfor mørkt og bråkete såpass sent på en tirsdag kveld så ønsket om å bruke SMS-stemmer på disse gutta vil antaglig være liten. Synd i grunn, jeg synes slik musikk er midt i blinken for å vise det varierte musikk-livet vi finner rundt omkring i Europa.

Island tror jeg vil komme til å slite med å kvalifisere seg til finalen sammen vår andre nordiske venn Finland. Dette blir for mørkt, dystert og rotete. Hva det enn er som kaller på meg i denne låten tror jeg rett og slett at jeg vil ignorere. Dette er rett og slett ikke min smak i det hele tatt. Men, med frynsedrakten sin soper ihvertfall Greta gulvet etter så så det er rent og pent til neste artist ut.

Bosnia & Hercegovina får nyte godt av rent gulv. Og på det gulvet skjer det litt av hvert. De to sangerne starter sangen adskilt av et piggtrådgjerde, men heldigvis forsvinner det for de finner sammen til slutt. Søtt og fint det, men innimellom der ett sted kommer det en bråkete rapper som i manges øyne gjør sitt beste for å ødelegge låten. La oss håpe dette ikke blir den almenne følelsen for denne følelsen. Kostymemessig er det mye å tak i her kan man si.

Malta er en liten øy, men har ett av verdens største Grand Prix-hjerter. Ira har skippet den høyteknologiske kjolen fra første øvelsen og gått for noe mere vanlig, men kult nok. Hun synger helt fantastisk og stemmen bærer gjennom hele låten. Dette kan vi absolutt like, Malta kommer til å få en av sine beste resultat på lenge tror nå jeg. Hele nummeret er nå mere gjennomført enn den visuelle overdosen hun gav oss i første gjennomkjøring.

Neste punkt på programmet er nordisk fest.

Lunchpausen er over og vi er klar for 6 nye land:

Armenia starter, tviler på at hun han spist like før hun skal øve. Sterk fremføring, hun har stemmeprakten tilstede og det trengs i en slik låt. Kostymemessig er jeg mere usikker her. Er det kult eller er det horete? Det ligner mest på en veldig overpyntet badedrakt. Nok om det, visuelt bryter hun også regelen om antall mennesker på scenen, plutselig i låten er det 7 stykker av henne tilstede.

San Marino får oss på disco-sporet og dette liker jeg veldig godt. Jeg er såpass gammel at jeg føler ungdomsvibbene mine tre frem nå. God gammeldags disco dette og jeg lurer seriøst på hvordan resten av Europa vil ta imot dette. Med åpne armer håper nå jeg, men skal jeg være ærlig har jeg min tvil om det. Det spørs om godt voksen mann med 5 unge sølvglinsende damer er en kvalifiseringsoppskrift. Men, liker Europa en rusten sexy røst kan det være en mulighet.

Russlands første forsøk gikk rett og slett i dass. Ingenting av det tekniske virket. Men, på andre forsøk så sitter det som superlim. Dette kommer mange til å bli imponert av, men jeg tror også at mange kommer til å synes at dette blir vel mye. Og han mangler den siste lille kontakten med TV-kameraet som er nødvendig. Jeg føler meg ikke som den utvalgte for å si det sånn. Men, kjenner jeg Sergey rett får han det til også. Og ryktene sier at da blir det OL-byen Sotchi vil skal dra til i 2017 hvis han vinner.

Tsjekkia har den låten som kommer til å bli min favoritt-låt i år, men mindre en av de 5 store tar den pokalen hjem, noe jeg tviler sterkt på. Jeg bare elsker denne melankolske balladen og Gabriela synger helt fantastisk og gir meg høy gåsehudfaktor. Hvis jeg skal gå med på nitidig pirkenivå må det være at hun trenger litt mere innlevelse  fremføringen og TV-produksjonen selv kunne vært ett hakk bedre. Uansett, hvis ikke Tsjekkia får sin første finaleplass nå vil jeg kalle det en skandale av dimensjoner.

Kypros er min ex-favorittlåt. Den er fortsatt en stor favoritt, men TV-messig blir dette ganske så kjedelig er jeg redd. Det er begrenset hva et rockeband kan finne på av sprell når de liksom skal spille på instrumentene sine samtidig. Litt synd at faren for at de fleste TV-seere vil finne dette kjedelig, da dette er en veldig bra utgave av en absolutt dansbar rockpoplåt. Men, flott vokalist som har det rette rustheten i røsten når man skal være tøff rocker.

Østerrike er årets mest franske låt. Sukkersøtt så det holder, men uten at det blir kvalmende søtt av den grunn. Og nå har også artisten fått kamera-blikket inn i fremføringen sin så da blir dette riktig så innbydende. Fremføringen er ett fargerikt fellesskap, her bobler det over meg glade farger og artisten får også meg med på hennes smittende gode humør. Og kjolen tror jeg alle konfirmasjonsklare jenter hadde dødd av glede over å ha på seg.

Her hviles det ikke – landene øver og da må vi rapportere:

Finland starter ballet med skikkelig funky musikk. Veldig bra start på showet, men er finner egentlig funky? Tror vel at Europa svarer nei på det spørsmålet. Dette blir ikke helt ekte, hele partystemningen blir litt påtatt kan det virke som. De gjør så godt som de kan, men de får ikke meg med i å digge dette. Jeg tviler sterkt på at alle nordiske land får plass i finalen i år.

Hellas drar partystemningen enda lengre ned. Gresk rap med undertoner av gresk folkemusikk. Høres sært ut og er det. Og hele fremføringen er noen selv russerevyer ikke hadde vært fornøyd med. Skikkelig amatørmessig spør dere meg, går dette videre blir jeg meget overrasket. Høydepunktet i hele låter er når han unge kjekke i gruppen kler av seg på overkroppen.

Moldova skaper endelig skikkelig partystemning i salen. Damen kan synge og damen kan flørte med et kamera og da kan man komme langt i dette sirkuset. Og damen stiller i kjole med glitter og sølvglinsende dansende astronaut. Med andre ord en glitrende fremføring dette. Moldova kom ikke til finalen med en partylåt i fjor, i år håper jeg det går bedre.

Ungarn roer det hele ned, men dette er likevel en veldig sterk fremføring. Masse melankolske undertoner her og den rufsete karen fra Ungarn leverer varene akkurat rufsete nok. Vel mulig noen burde si til han at han kanskje bør sjekke seg selv i speilet og ta vekk hårene på ørene som vises veldig godt i TV-skjermen. Småplukk dette da, den rolige delen av kvelden er åpnet og når man er først ute med den typen låt han man kanske en liten fordel.

Kroatia stiller med mest overdådige kjole, om den er pen er kanskje ett helt annet spørsmål. Litt vel mye sølv og fjær vil jeg kanskje si. Og er det metall-slanger hun har montert på hele kjolen? Ikke rart at hele stasen veier 18 kilo. Låten derimot er ikke en like stor tungvekter, den forsvinner rett og slett litt i hele kjolen. Grei nok ethnoballade som fremføres på ett bra nivå, men den klarer aldri å ta helt av.

Nederland har egentlig en søt liten sak av en låt som har alt i seg til å få publikum i god stemning. Mulig de får det til under selv sendingen, men på prøvene ser det ut som om de kjeder seg ganske så grundig og de dreper hele den stemningen de kunne ha kreert. Og mot slutten av låten har de av en eller annen merkelig grunn valgt å legge inn en lang pause, underlig og rart i grunn og TV-produsenten sliter med å finne ut hva han skal vise.

Dag 5 er her og alle land i semifinale 1 skal øver for andre gang, det blir litt spennende og se hvilke forandringer noen sikkert har gjort og kanskje får vi se kjolen til Kroatia som i følge dem selv er 18 kilo. I tillegg øver to land som begge er favoritter blant fansen i dag Frankrike og Spania så vi sier hallo til dem:

Før vi starter med dagens låter føler jeg vel for å tippe på hvilke 10 land som får æren av å ta seg til finalen fra semifinale 2. Jeg tipper på Polen, Israel, Serbia, Irland, Makedonia, Australia, Bulgaria, Ukraina, Norge og Belgia. Så. Rent kynisk skal vi være veldig glade for at Romania ble kastet ut av konkurranse grunnet betalingsproblemene sine. De hadde nesten garantert vært i en finale og har dermed «gitt» en finaleplass videre. Jeg er ganske så sikker på at Norge går videre, så sikker er ikke bookmakerene.

Etter at Norge har sunget blir jeg alltid litt i ett vakum sånn følelsesmessig. Men, jeg må si hva jeg synes om de 3 siste låtene i dag. Som kjent skulle det vært en låt til, men Romania ble som kjent skøvet ut i Grand Prix-kulden. Der kan man trenge ett skjerf så kjekt at vi har fått det fra årets nederlandske deltager:

Georgia stiller med gruppen Nica Kocharov & Young Georgian Lolitas og allerede der er de ute og kjøre spør dere meg. En passe energisk låt, men den får ikke blodpumpa til å dunke raskere hos meg. Rimelig intetsigende slik mine ører oppfatter det og en fremføring der de har valgt en psykelisk vinkel på det hele. Eneste fordelen med denne låten er at man vil huske den norske låten bedre.

Albania og artisten Eneda synger om ett eventyr «Fairytale» men jeg kan love at dette ikke blir et eventyr på resultatlisten. Uinspirert låt og fremføring som har tapt seg grundig fra forhåndsvideoen som var ganske så bra. Nå stilte hun i vanlige klær og uten innlevelse og hvis det kommer på plass kan dette bli en del bedre, men veldig bra blir det neppe.

Belgia og Laura redder kvelden for de av oss som liker funky partymusikk. Dette svinger det av i tonnevis og bare hun tuner inne TV-sjarmen så kommer dette til å nå langt. Endelig får dansefoten sitt og jeg satt og trampet takten jeg. Dette blir en vinner på dansegulvet på Grand Prix-fester denne sommeren.

Endelig har Agnete kommet frem fra måneders fravær og for et comeback. Hun brøt både isen og lydmuren.

Første prøve gikk veldig bra, borte er en-roms-leiligheten, i stede står Agnete og danseren på hvert sitt platå som Agnete går ned fra og frem til sentrum på scenen. Det ble litt latter i pressesenteret da danseren i bilde måtte rette litt på kostymet sitt i «truseområdet». Agnete synger bedre enn noen gang.

Andre prøve gikk enda bedre, selve bilderegien satt enda bedre enn første gang og Agnete er superproff i å forholde seg til kameraet. Hun selger historien sin veldig på i TV-skjermen.

Tredje og siste prøve er med alt ekstra så da er det røykteppe på scenen og røyksøyler. Dette ser veldig bra ut, Agnete ser veldig komfortabel ut på scenen, det er ingen tvil om at hun vil levere varene neste torsdag. Stolt av deg Agnete 🙂

I dag er det 31 år og 1 dag siden Norge vant sin første seier i Eurovision og det får vi feire med logoen fra den gang:
Bare ett av de fire landene som har øvd i dag kunne ha deltatt i 1985, to av dem var ikke eget land engang den gangen Slovenia og Ukraina og Bulgaria var «trygt» plasser bak jernteppet.

Slovenia og ManuElla som synger for dem stiller i år med en låt i køntripopstil. Og det klinger sjelden bra i mine ører og dette bidraget er intet unntak. Ikke at hun fremfører låten dårlig, men absolutt ingen musikalske vibber igangsettes i mitt system. Og når en særdeles veltrent akrobat som svinger seg i bakgrunnen blir høydepunktet i fremføringen sier vel det alt.

Bulgaria stiller med en gammel kjenning Poli og den damen har øynene fokusert direkte på finaleplass. En ting en bulgarsk artist bare har fått oppleve en gang før. Moderne låt, kul fremføring av låten og det flotteste med det hele. Jo at mot slutten av låten som kommer de fem koristene hun bruker frem fra sitt «gjemmested» på scenen og avslutter låten sammen med Poli. Come together på ordentlig liksom.

Danmark kom på 11.plass i 1985, men jeg har sterk tvil på at det vil skje i år. Finaleplass vil måtte kunne ansees som en stor seier for dem. Lighthouse X fremstår akkurat så kjedelig boyband kan være. Og når det synges bare sådær og kjemien på scenen er stort sett fraværende ryker denne låten i min bevisthet rett inn på tissepauselåtlisten min. Men, alltid kjekt å ha planlagt slike fravær også.

Ukraina og deres artist Jamala innser jeg nå ikke var en bra låt foran Norges låt. Hun gjør en fremragende fremføring, meget emosjonell og man føler budskapet hennes i låten. Denne låten kommer til å gjøre det meget bra og når man får frem et scenebilde som de har fått det til så blir det lagt merke til. Det faktum at Måns Zelmerløw opptrådde alene på scenen i fjor er også en ting mange av årets artister gjør. Ikke alltid med like stor suksess, men Jamala er en av dem som greier det.

Nå er det lunchpause og så er det Norge på scenen.

På veien fra T-bane-stoppet til Globen til selve hallen spiller de årets Grand Prix-låter og når jeg kom i dag spilte de Icebreaker – bra start på dagen spør dere meg og her er det flotte flagget til samene som skaper litt uro nå for tiden.

Det kan ikke være lett å være EBU. Når man skal forholde seg til mange land med hver sin kultur og holdninger. Det som noen ikke vil løfte ett øyenbryn for kan være sårende og ondskapsfullt i noen andres øyne. Og da må man lage regler for at det skal bli minst mulig av episoder der noen blir forulempet. Og da kan man ende opp med å forulempe noen andre i stede.

Den så mye omtalte flaggregelen er ett eksempel på dette. At deltagerlandenes flagg er tillatt er udiskutabelt, men så henger de fleste ikke med lenger. Det er bare to flagg til som er tillatt, EU-flagget og homoflagget. Hvis Eurovision skal være så upolitisk som de forsøker å være synes jeg det er litt rart. EU er definitivt politisk og har sine store tilhengere og og store motstandere. Og en god del av landene som deltar er ikke medlem av EU så rart med andre ord at det flagget er tillatt. Og homoflagget da. Det er også politisk i mine øyne, i mange land er homokampen ikke kommet langt og det definitivt en politisk kamp å kjempe for at denne gruppen skal få samme rettigheter og samme behandling som andre borgere i samme land. Kampen om det vi ser på alminnelige menneskerettigheter burde være upolitisk, men den er dessverre politisk så det holder. Så jeg har ikke noe i mot verken EU-flagget eller Homo-flagget, men jeg hadde ikke reagert negativt om de ikke hadde vært lov å vifte med i salen under sendingen. Dette er tross alt en musikk-konkurranse og ikke verken ett EU-event eller ett homo-event sådan. Jada, jeg vet at det er mange homofile her, men Eurovision er og blir en musikk-konkurranse. Det er jo ingen som kaller en fotballkamp ett hetro-event selv om det antagelig er en stor overvekt av hetrofile på slike arrangement.

Selv i ellers å så fredelige Europa finnes det folkegrupper som ønsker å være sitt eget land og ikke lenger tilhøre et annet land. Og det er mange av disse folkegruppenes flagg så nå er kommet på forbudtlisten til EBU. Såvidt jeg vet har ikke samene det samme ønsket å å bli eget land, men de har likevel også havnet på forbudt-listen til EBU. Dette er en krampaktig måte å være politisk korrekt på.

Jeg håper så mange som mulig tar med seg sameflagget når de skal heie på Agnete og vi får håpe at sikkerhetspersonale her i Globen et vettuge mennesker som overser akkurat den «forbrytelsen».

Det er meget mulig at dere tror at det å være inne på Grand Prix-arrangementet er en lang reise på en rosa sky:

Vel, det er det i grunn ikke da, stordelen av dagen er det øvinger og pressekonferanser hele dagen så man prøver så godt man kan å få med seg begge.

Makedonia stiller med ett kjent fjes Kaliopi, i hvert fall for oss Grand Prix-fans, hun deltok også i 2012 og kom på en 13.plass. Denne plassen har hun stor mulighet til å forbedre spør dere meg. Nydelig ballade i den balkan-stilen mange etterhvert har blitt vant til og blitt kjær i. Hun synger upåklagelig og kan det med å levere en låt på scenen. Dette kan vi absolutt like.

Litauen stiller med Donny som også deltok i finalen i Baku i 2012 og fikk ett fattig poeng mindre enn Kaliopi fikk og kom da på 14.plass. Er vel ikke like sikker på at han klarer å gjenta den bedriften. Hans låt mangler det lille ekstra, både når det gjelder selve låten og når det gjelder fremføringen. Her må det jobbes skal dette ha noen sjanse. Det hele blir for anonymt og det spørs om ikke urinblæren får jobbe hos enkelte under dette nummeret.

Australia er sist ut og artisten Dami levner ingen tvil om at dette landet med bare 2 deltagelse i ermet vet hva de skal levere. Upåklagelig låt, upåklagelig sangrøst og uåklagelig kostyme. Sterk låt og når varene leveres på ett sånn nivå frembringer det ett smil på min munn. At dette var første øvelse så vi helt klart da de gutta som midt under sanger skal løfte henne ned fra ett podium ble med i TV-bildet. Det vil dere slippe å se neste torsdag.