En liten pause med med ett for meg hyggelig møte med Gabriela fra Tsjekkia så nå er vi klare for siste bolk i dag:
Estland sparker i gang siste del av ballet i dag. Og dette er en låt som sparker i fra seg. Dette kunne gjerne ha vært tittellåten i en James Bond film og sin unge alder til tross så har han en veldig voksen stemme. Det skurrer litt at det bak en voksen stemme skjuler seg en såpass ung kar som ser ut som om han skal konfirmeres neste helg. Så spørs det om det er ungdommelig sjarme eller voksen stemme som drar mest stemmer her. Sjarme har han nok av i alle fall.
Aserbadsjan synger om mirakler og de kommer til å trenge ett selv. Årets desidert sureste røst bringer hun til oss for andre gang. Dette er en aldri så liten lidelse å høre på. Fremføringsmessig så skuffer aldri dette landet, veldig gjennomført og det ser lekkert ut på TV-skjermen, men det hjelper så lite når publikum omtrent blir skremt inn til tissepause av artistens høyst mangelfulle stemmeprakt. Tror stakkars Samra blir mye inne de nærmeste dagene med intens sangøving og hun får neppe sett mye av Stockholm. Kostymemessig så har vi ikke sett lekrere gull-body-suit siden Anne Karine Strøm tilbake i 1976.
Montenegro stillermed årets mest rockete låt og de gjør sakene sine skikkelig bra og jeg synes dette er kjempekult og tøft. Men, for den alminnelige europeiske borger er jeg redd dette bli altfor mørkt og bråkete såpass sent på en tirsdag kveld så ønsket om å bruke SMS-stemmer på disse gutta vil antaglig være liten. Synd i grunn, jeg synes slik musikk er midt i blinken for å vise det varierte musikk-livet vi finner rundt omkring i Europa.
Island tror jeg vil komme til å slite med å kvalifisere seg til finalen sammen vår andre nordiske venn Finland. Dette blir for mørkt, dystert og rotete. Hva det enn er som kaller på meg i denne låten tror jeg rett og slett at jeg vil ignorere. Dette er rett og slett ikke min smak i det hele tatt. Men, med frynsedrakten sin soper ihvertfall Greta gulvet etter så så det er rent og pent til neste artist ut.
Bosnia & Hercegovina får nyte godt av rent gulv. Og på det gulvet skjer det litt av hvert. De to sangerne starter sangen adskilt av et piggtrådgjerde, men heldigvis forsvinner det for de finner sammen til slutt. Søtt og fint det, men innimellom der ett sted kommer det en bråkete rapper som i manges øyne gjør sitt beste for å ødelegge låten. La oss håpe dette ikke blir den almenne følelsen for denne følelsen. Kostymemessig er det mye å tak i her kan man si.
Malta er en liten øy, men har ett av verdens største Grand Prix-hjerter. Ira har skippet den høyteknologiske kjolen fra første øvelsen og gått for noe mere vanlig, men kult nok. Hun synger helt fantastisk og stemmen bærer gjennom hele låten. Dette kan vi absolutt like, Malta kommer til å få en av sine beste resultat på lenge tror nå jeg. Hele nummeret er nå mere gjennomført enn den visuelle overdosen hun gav oss i første gjennomkjøring.
Neste punkt på programmet er nordisk fest.