Melodi Grand Prix-klubben blogger på NRK.no

Da leser jeg på NRK sine nettsider at Tooji har satt sine ben på Aserbaidjansk jord, velkommen skal han være, i morgen begynner kjøret for han. Du har hatt en lang dag så sov søtt Tooji.

De fire siste landene i dag har øvd og slik klarte de seg etter min mening.

Hviterussland har aldri manglet innsatsvilje i sine fremføringer. Og i denne smårockede boybandlåten mangler det ikke energi, men plagsomt originalt er det dog ikke nei.

Portugal stiller atter en gang med en fado-inspirert låt. Jenta er pen, kan synge, men dette blir kjedelig og uinspirert i det lange løp. Det er meget stor fare for at de kan føye nok et år på rekorden over å være det lengstdeltagende landet uten seier.

Ukraina kan fort bli en dark horse i dette racet. Hun synger som en gud og med ett energisk og fargerikt show kan dette nå langt. Og med visuelle effekter som gjør at det ser ut som om en hel stadion heier på henne snakker vi høy plassering.

Bulgaria er min personlige favoritt, men hun skuffer dessverre stort. Joda, hun synger megabra, men stille helt alene på scenen i en sånn uptempolåt, det er nærmest for selvmord å regne i Grand Prix-sammenheng. Hele låten skriker etter noe action på scenen. Litt risting på rumpestumpen er ikke godt nok selv om damen er av det pene slaget.

I morgen øver Norge for første gang, det er det full skjerping og jeg gleder meg til å se Tooji på scenen.

Jeg får ikke med meg alle prøvene som er her, det er så mange hyggelige folk å treffe her så av og til glemmer man seg bort og andre ganger varer en pressekonferanse såpass lenge at man mister en øvelse av den grunn. Så det er ikke at jeg boikotter noen land hvis man skulle tro det.

Halvparten av dagens land har øvd. Det kan kanskje virke litt underlig at det øver «bare» 8 land i dag, mens det imorgen øver 10 land, men det skyldes nok at Armenia egentlig skulle vært med i første halvdel av denne semifinalen.

Uansett har jeg ett vist inntrykk aav de fire som har øvd.

Serbia er en utrolig vakker låt, men vi har liksom både hørt og sett dette før. Men, at dette vil ende helt i toppen på finalen er rimelig klart, alt annet ville være en stor overraskelse.

Makedonia er en bra rockelåt, men selve scenefremføringen mangler kanskje noen som gjør den minneverdig.

Nederland er køntripop så det holder og jeg har enda ikke fortstått vitsen med indianderhabitten jeg da.

Malta har full fart på scenen, men artisten fremstår en smule sjarmløs da.

Kanskje ikke den beste starten på semifinale 2, men skikkelig inntrykk av låten får jeg ikke før jeg ser dem i fulle kostymer så jeg skal holde meg for god til å skjære for dypt med slakterkniven.

Ellers så har semifinaleavstemmingen begynt og det ser jo kjekt ut for Norge:

Siden det er mye stillesitting her på pressesenteret så har jeg valgt å gå fra hotellet til hallen hver morgen, det er en 40 minutters tur. Og når jeg titter meg rundt på pressesenteret er det i grunn ganske så mange av de som er til stede som hadde hatt godt av en slik tur, men det er nå engang en annen sak.

Her i Baku har de bygget en flott strandpromenade, helt fra sentrum og ut til hallen. Den er ikke helt ferdig så den er ikke åpen for vanlige borgere av Baku, men jeg som har akkreditering slipper inn av politiet og har i grunn hele promanaden for meg selv. Vel, helt alene er jeg ikke da, det jobbes for harde livet må vite.

Her pusser og vasker de fliser til den store gullmedaljen og de reparere noen som er ødelagt. Vel, det så ut som om de har lagt litt tykke baderomsfliser og når de lar store lastebiler kjøre på dem er det vel ikke akkurat veldig smart. Ellers er arbeiderene opptatt med beplantning og her snakker vi svære trær. De største jeg så i potter var sikkert 5 meter høye.

Med andre ord full aktivitet over hele over hele fjøla. Og de har ikke hatt det lett vistnok. Utbyggingen på flyplassen var ikke ferdig grunnet det faktum at de hadde hatt sin verste vinter på 130 år. De hadde hatt en halv meter snø og det er rekordmasse her nede.

Vi får uansett håpe strandpromenaden blir ferdig i tide. En fin tur langs den er det uansett.

Selv om de fleste som er her er fans og ikke ordentlige journalister så jobbes det for harde livet her også. Det er ganske så utrolig hvor dedikerte forsjellige fans er for sin fan-side som de skriver og legger inn bilder og video på. Her sitter de fra tidlig morgen til sene kvelden for å få med seg alt som skjer. Og om natten fester de, så ett hardt liv de har her nede. Bra at det bare vare 2 uker, dette kunne ikke vært en helårsjobb.

Helt siden jeg så artikkelen om bestemødrene fra Russland har det bekymret meg at de var redd for at de ikke skulle ha tid til å få plantet årets potetavling. Jeg så får meg en hel vinter for dem uten poteter, og uten poteter er livet ikke verdt å leve synes noen. Vel jeg er en av de som sverger til lavkarbo så jeg hadde nok klart meg.

Uansett, på den, til nå best besøkte pressekonferanse spurte jeg dem faktisk om de hadde fått potetene i jorda. Og det hadde de, så pust ut, den saken er i boks. Alltid kjekt med bekymringer man kan rydde av veien.

Det er faktisk ganske slitsom for en artist å ha øvedag i dette sirkuset og det faktisk veldig mye de skal igjennom før de kommer på pressekonferansen. Så en av bestemødrene holdt faktisk på å sovne under pressekonferansen. Nå er den heldigvis over de tar seg nok en middagshvil nå kjenner jeg dem rett.

Har ellers gått glipp av Østerrikes øvelse, Ungarn har er låt jeg i grunn liker, men en ordinær band-fremføring av en låt er ganske så kjedelig i ESC anno 2012.

Da har en av årets mest omtalte deltagere tatt scenen, og man må jo nesten ha ett hjerte at stein for å ikke bli veldig eller ihvertfall en liten smule fasinert av disse sjarmerende damene. Og låten er jo ekstremt irriterende fengende da, over grensen irriterende synes noen, så det finnes nok av de som ikke liker låten da. Vel jeg tilhører kategorien som liker dem masse. Får bare håpe de får nok søvn og hvile i dette sirkuset.

Ellers har Danmark øvd (gjeeeeeeeeesp) og San Marino har hatt en lang og meget godt besøkt pressekonferanse. Jeg har faktisk noe til felles med Ralph Siegel, han deltar som komponist for 20ende gang. Han er uten tvil keiseren av Eurovision Song Contest. Og hva har vi så til felles? Jo dette er den 20ende finalen jeg også er tilstede på. Ralph har egentlig trippeljubileum i år. I tillegg til 20 deltagelser er det 40 år siden han første gang hadde en låt i den tyske finalen og det er 30 år siden han vant med Nicole og Ein Bisschen Frieden. En ordentlig ESC-legende av dimensjoner.

Og første gang han var med internasjonalt var i 1974, samme år som ABBA vant. Da deltok han med den tyske artisten Ireen Sheer for Luxembourg. Siste gang han deltok i 2009 for Montenegro kom hans låt ikke til finalen. Han hentydet at dette nok var siste gang han deltok så for hans skyld håper jeg på en finaleplass for San Marino, det hadde de fortjent.

Jada jeg gikk på EuroClub i går, vel faktisk gikk jeg fra hallen på vei hjem til hotellet. Den flotte strandpromenaden de har bygget hele veie fra sentrum ut til hallen er ikke helt ferdig, den siste småpussen gjenstår enda. Og derfor er den egentlig stengt for publikum, men har man akkrediteringskort slipper man til. Vel uansett, nesten på slutten av denne strandpromenaden ligger EuroClub og siden man var i nærheten og det var åpent gikk man likegodt innom. Og tenke seg til jeg var første akkrediterte gjest og da ble jeg påspandert en drink, veldig fin gest med andre ord. Flott og stor klubb var det med muligheter både til drikke og en matbit og uten mat og drikke duger man ikke som det heter. Tok ikke bilde innefra, men utenifra kan dere se at det ikke akkurat er noen tvil om at man er på EuroClub.

Nye land har begynt å øve. Israel hadde en frisk start på dagen etter min mening, men den teller ikke i Israel øyensynlig, ryktene sier at de var så misfornøyd med hvordan de ble presentert visuelt på TV at de avlyste pressekonferansen.

San Marino er nesten irriterende fengende, og kanskje de endelig skal nærme seg noe som blir en finaleplass.

Og tredje land ut Kypros holdt også kjører på høygir, fengende låt det også, så spørs det om hun klarer å slå på sjarmen da.

Neste land ut er Danmark, dessverre en låt jeg synes er drepende kjedelig.

Så var første dag på vei mot slutten, men tar ikke kvelden for det, må jo på åpning av EuroCLub må vite.

Akkurat nå er det våre finske venner som øver, en veldig fin ballade som blir sunget på svensk, så eneste sang på ett nordisk språk i år.

Finland, sammen med Island og Albania er vel de som har gjort størst inntrykk på meg, flotte fremføringer av alle tre. Ryktene sier at Latvia steg i anseelse hos mange og man kommer vel ikke utenom at Hellas tar seg videre til finalen. Låten er OK nok den, men kanskje de burde få en smekk på fingeren for å sende samme låt for nte gang.

Dette er vel etter min mening de 5 som burde gå videre at dagens land.

Imorgen kommer bestemødrene fra Russland og da kan man vek nesten garanter liv i salen og på pressesenteret.

Noe av det vi GP-fans liker best er når tidligere deltagere kommer tilbake til denne vår så høyt elskede konkurranse. Og i år er det den ene halvdelen av den Islandske duoen, nemlig Jonsi som er tilbake. Vi husker han naturligvis fra 2004 fra Istanbul da han sang Heaven. Og treffer man gamle venner tar man bilde

Årene har fart vel med oss begge spør du meg. Vi ser da ikke en dag eldre ut nå enn tilbake i 2004. At Islendinger er tøffe var ikke akkurat en nyhet, men de kom altså til Baku klokken 5 lokal tid imorges og fikk bare 2 timer søvn før de måtte avgårde til hallen for å øve. Heia Island.

Selv om Alexander Rybak ikke synes at dette er ett sirkus, så vil nå jeg si siden jeg er på min 20ende internasjonale finale at det er definitivt ett sirkus. Ett forsinket sirkus må man nesten si. Nesten to timer forsinket fikk Montenegro endelig øvd. Island er i gang nå, men nå virker ikke monitorene på pressesenteret så vi får ikke sett øvelsen derfra, sånn cirka 100 meter unna. Hurra for den fantastiske teknikken som virket av og til.

Har vært en tur inne i selve hallen, man kan si at den nesten lukter ny, og den helt siste finishen har ikke blitt gjort, det var meget skittent på gulvet. Men, vaskekona jobber nok overtid og får ordnet opp i det hele.

Og hvis du lurer på hvordan scenen ser ut:

Da var man på plass inne på pressesenteret og Montenegro skal litt forsinket begynne og øve, men nå sier de at de er veldig forsinket, humpete start med andre ord. På den store TV-skjermen inne på pressesenteret ser scenen helt fantastisk ut, skal nok få kommet meg en tur inn i hallen å ta det i nærmere øyensyn.

Som vanlig er det behersket kaos den første dagen inne på pressesenteret, men det er en hel armada med unge meget hjelpsomme gutter og jenter som kommer løpende bare du ser på dem og de hjelper deg mer enn gjerne.

Ellers er det sykkelritt her i Baku, så den taxituren som skulle tatt 10 minutter tok over 40 minutt og jeg har nå sett de delene av Baku som IKKE er pusset opp til Eurovision. Og i den siste veisperringen måtte vi bli litt bryske, vise frem passet vårt og si at vi skal altså på Eurovision og da slapp vi gjennom.

Neste prosjekt nå blir å finne kafeen og få seg en kopp kaffe, en av de store suksessfaktorene i Dusseldorf i fjor var kaffebaren der alt var gratis.