Da har en av årets mest omtalte deltagere tatt scenen, og man må jo nesten ha ett hjerte at stein for å ikke bli veldig eller ihvertfall en liten smule fasinert av disse sjarmerende damene. Og låten er jo ekstremt irriterende fengende da, over grensen irriterende synes noen, så det finnes nok av de som ikke liker låten da. Vel jeg tilhører kategorien som liker dem masse. Får bare håpe de får nok søvn og hvile i dette sirkuset.
Ellers har Danmark øvd (gjeeeeeeeeesp) og San Marino har hatt en lang og meget godt besøkt pressekonferanse. Jeg har faktisk noe til felles med Ralph Siegel, han deltar som komponist for 20ende gang. Han er uten tvil keiseren av Eurovision Song Contest. Og hva har vi så til felles? Jo dette er den 20ende finalen jeg også er tilstede på. Ralph har egentlig trippeljubileum i år. I tillegg til 20 deltagelser er det 40 år siden han første gang hadde en låt i den tyske finalen og det er 30 år siden han vant med Nicole og Ein Bisschen Frieden. En ordentlig ESC-legende av dimensjoner.
Og første gang han var med internasjonalt var i 1974, samme år som ABBA vant. Da deltok han med den tyske artisten Ireen Sheer for Luxembourg. Siste gang han deltok i 2009 for Montenegro kom hans låt ikke til finalen. Han hentydet at dette nok var siste gang han deltok så for hans skyld håper jeg på en finaleplass for San Marino, det hadde de fortjent.