Skikkelig lang dag i dag, men vi står han av. Og ekstra spennende med nok en øvelsen for Norge.
Danmark er først ut i denne siste gruppen. Det er deilig å være norsk i Danmark, men musikalsk er det ett litt av en lidelse akkurat nå. Dette er så kjønnsløst og intetsigende at jeg nesten får vondt i magen. Når de i tillegg er passe rusten i røsten og nesten mangler enhver form for kjemi dem i mellom kan man lurer på om disse tre kjærlighetssoldatene er i krig med hverandre og ikke sammen mot alle hatere her i verden. Bare så det er sagt, jeg hater ikke denne låten, den bare gjør absolutt ingenting for meg. Men, som den gode nabo jeg er håper jeg at mange nok andre har mere positive følelser og sender dem til finalen.
Ukraina hever nivået betraktelig nå. En veldig emosjonell sang som fremføres veldig emosjonelt av vår ukrainske venninne. Du formelig føler smerten hun synger om i sangen sin. Så med ander ord ingenting å si på fremføringen her, denne vil gjøre det veldig bra, men jeg er ikke helt sikker på om at publikum rundt omkring i Europa vil forstå budskapet. Hun fortjener at hun gjør det, i denne låten som IKKE er politisk i det hele tatt.
Norge er neste land ut. Og Agnete levere varene med bonus og full pakke. Deilig å se at de problemene hun har ikke har ett milligram effekt på det hun gjør på scenen. Hun synger nedre enn noengang og har full kontroll på alle vokale krumspring så må til for å få en perfekt fremføring. Hun leverer låten med stor innlevelse og overbeviser nok en gang. Og sånn bare for å si det sånn, meg og ESC-sjefen himself Jon Ola Sand var skjønt enige om at hennes fravær på det pressemessige området var lite å bry seg om.
Georgia prøver så godt de kan, men selv jeg ikke har det gram i mot rock i Grand Prix blir dette bare en låt som gjør særdeles lite inntrykk på meg her jeg sitter. Fyrrige låt egentlig, men det blir litt for crazy det hele for meg slik de har valgt å presentere låten sin. Veldig psykedelisk så det spørs om europeere rundt omkring i vår verdensdel + Australia faller for slik på en alminnelig torsdagskveld. De gangene Georgia har stilt med låten i det litt mer sære landskapet har det ikke gått veien for dem.
Albania stiller med en av årets peneste og kuleste kjoler, det skal hun ha. Og en veldig sterk fremføring til tross, upåklagelig vokalmessig så er dette en temmelig intetsigende låt. Dette blir også en fremføring av typen mye skrik og usannsynlig lite ull, til tross for at det hele er veldig emosjonelt som foregår i fremføringen hennes. Vet vel ikke helt hva vår albanske venninne skulle ha gjort for at dette skulle bli bedre i mine ører, antagelig burde hun valgt en mye bedre låt, men det er altfor sent nå og gjøre noe med nå.
Belgia avslutter ballet og det gjør de med et skikkelig smell. Dette er det perfekte skoleeksempelet hvordan en up-tempo låt skal fremføres. Tonnevis med ungdommelig sjarme og disse unge menneskene som omkranser vakre og bra syngende Laura fra Belgia gjør det med en smittende effekt på oss som ser og hører på. Dette blir jeg i storhumør av, dette vil få danseføtter til å trampe rundt omkring i hele Europa og det hadde vært noe om en skikkelig partylåt vant årets evenement.