Dagen starter med at de tre siste av de 5 store øver, endelig vet vi hvordan alle låtene ser ut i år.
Tyskland er først ut og Jamie-Lee har beholdt all staffasjen fra tysk finale. Det betyr ett fargerikt kostyme, med en kladesj på hoden som vil bli kommentert, sammen med det døde trærne som også er med på scenen. Låten er grei nok den, stemmemessig er hun litt ustabil til tider, men jeg tror hun har det i seg å kunne ha kontrollen når det gjelder. Jeg lurer litt på hvordan de som stemmer vil reagere på kombinasjonen straigt låt – temmelig outrert påkledd artist. Stjerne i margen fordi hun skiller seg ut uansett da.
Italia og deres artist Francesca gjør ting vanskelig for meg. Men, jeg gjør det kort og brutalt. Gabriela fra Tsjekkia du er ikke lenger min favoritt. Francesca har overtatt den posisjonen. Denne låter er så vakkert melankolsk fremført at det faktisk snek seg frem en tåre i øyenkroken min. Hun leverer sangen sin med en slik enorm overbevisthet at jeg blir helt blåst av banen av denne. Kanskje skal hun ta revansj fra i fjor da Italia var den store favoritten, men bare kom på 3.plass? Og jeg drar mer enn gjerne noen uker til Italia neste år.
Storbritannia er siste ert ut av sekken og de slenger ut to erter, gutteduoen Joe & Jake. Søte gutter, men dette klarer ikke for fem øre å fenge meg. De synger greit nok, låten er vel i grunn av det typen du hører på radioen hele tiden og fremføringen er helt grei uten å overbevise. Men, jeg sitter tilbake med en følelse at her kan jeg gjerne plotte inn en tissepause når jeg vet hvilket startnummer de har i finalen.