Har vel innsett sånn passe akkurat nå at siste halvdel av første semifinalen er i grunn ganske så dyster. I hvert fall de tre låtene jeg skal prate om nå. La oss lyse opp saken litt
Aserbadsjan stiller som vanlig med en svenske låt og jeg er temmelig sikker på at de som korer og synger bak henne er svenske de og. Nok om det, på første gjennomkjøring sang Samra så skjærende falsk at det var en lidelse å høre på. De neste gjennomkjøringene var litt bedre, men det må er mirakel til skal hun klare å synge rent nok i sin fremføring.
Montenegro sin låt med gruppen Highway er tøff rockelåt, men TV-messig blir dette veldig dystert, mørkt og garantert en låt noen vil bruke til nødvendige ærend som må skje utenfor TV-skjermens rekkevidde. Og jeg tviler vel på at dette er noe det europeiske TV-publikummet vil like på en tirsdag kveld. Synd, for rock er noe jeg gjerne hører mer av i Grand Prix-sammenheng.
Island fortsetter den dystre trenden. Greta gjør så godt hun kan, sangmessig så sliter hun litt, men det jeg sliter mest med er at scenen er såmørk hele tiden og vi knapt nok får se artisten. Og med visuelle effekter som helt klart er inspirert av den låten som er grunnen til at vi er her i år så blir det lite originalt igjen å hente ut her. Akkurat nå er jeg en smule redd for at våre islandske venner nok et år må se finalen på TV og ikke delta selv.