Da er det bare å ta av seg hatten å gratulere Østerrike med seieren. En seier de har ventet 48 år med å gjenta. Og for en sang og fremføring de vant med. Og for en seier for de som tør å være anderledes, selv om de har møtt mye motgang på grunn av det.
Og denne seieren blir ikke mindre imponerende når det viser seg at Conchita faktisk gjorde det veldig bra i telefonavstemmingen i land som har ment at hennes deltagelse var et hån mot normale familietradisjoner. Hun gjorde det overraskene bra i land som Russland og Hviterussland. Og det viser hvor ute på jordet politikerene i disse landene er i enkelte saker.
Og så må jeg krype til korset og innrømme en feil uttalelse. Jeg gikk og sa etter finalen at vi var det landet som gjorde det best uten å få en 12-poenger. Vel, en titt på avstemmingstavlen viser at det var Ukraina vant den «tittelen».
Alt i alt har årets Eurovision vært en stor opplevelse. Den største for meg har vært det enorme fremskrittet som artist Carl Espen har gjort. Jeg er så stolt over han, den fleksible arbeidstiden han har hos glassmesterfirmaet han jobber for kommer til å måtte forbli fleksibel en god stund ennå. Jeg leser at han nå skal dra på hytta og hvile, vel det er han ærlig fortjent.
Så heldig er ikke jeg, rett tilbake til den normale jobben min, men heldigvis jeg slipper å få poeng fra andre land for min arbeidsinnsats.
Og ser allerede frem til Wien 2015, en by jeg bare såvidt har vært innom.