Da er jeg på plass på min 22 internasjonale finale. Er du imponert over antallet? Vel, ikke er det verdensrekord, det er ikke engang norgesrekord. Men, hvis man kan si at det finnes en verdenselite i antall ESC-finaler kan jeg vel skryte på med at jeg tilhører den eliten.
Etter litt om og men fant jeg hallen og akkrediteringssenteret der adgangstegnet til det alle helligste (i vårt tilfelle pressesenteret) deles ut.
Som dere ser av bildet ikke verdens peneste hall, jeg vil vel rett og slett si ganske stygg. Men, herfra skal skjønn musikk fra hele Europa strømme ut til det ganske folk og bedømmes.
Hallen ligger litt uttafor allfarvei, men jeg har brukt ettermiddagen i dag til å finne ut hvordan jeg lettest kommer meg dit. Og i morgen tidlig kl.10:00 starter første øving og den armenske oddsfavoritten Aram MP3 starter øvingsballet.
Har forøvrig smugtittet i årets program og korrekturleseren har gjort en heller slett jobb, ihvertfall når det gjelder Norge. Vår artist har vistnok artistnavnet Carl E. Og komponisten Josefin Winther er først Carl Espens kusine, men stiger i gradene og blir tanten hans etterhvert.
Uansett Carl Espen og Josefin har to spennende uker foran seg. Og det har alle vi andre som er med på dette også.