Endelig har vi fått vite hvem som skal konkurrere om æren til å representere Norge i årets Eurovsion Song Contest. Jenny Skavlan sa riktignok at årets vinner skulle synge i finalen 10.mai, men først må vedkommende komme seg helskinnet gjennom semifinalen 8.mai.
Det å høre 15 sekunder av en låt er vel i grunn litt for lite å skape et helhetlig inntrykk av en låt, det viser vel mere hvilket musikalsk landskap låten befinner seg i. I år er spennvidden en smule mindre enn vi er vant til og synthbølgen Margaret Berger startet i fjor har blitt til en flodbølge. Og mitt største og forsåvidt eneste ankepunkt mot årets låter er vel at jeg er redd disse låtene vil slå hverandre i hjel.
Nå har jeg fått høre mer av låtene enn 15 sekunder og har derfor ett litt bedre utgangspunkt til å bedømme låtene. Alle låtene i sin helhet blir presentert 19 februar.
Min lille dom over låtene er derfor slik:
1. Hilda & Thea Leora – grei liten poplåt dette, men uten at den utmerker seg spesielt.
2. Mo – En vinnnerkandidat dette hvis han leverer på scene, mye avhenger av det.
3. Dina Misund – Køntripop av det trivelie slaget, blir kanskje for anonym.
4. Linnea Dale – Catchy til å være henne, spennende med stilskifte for henne.
5. Timbre, Frikk & Ida – Housemusikk som ikke klarte å ta helt av den jeg hørte den.
6. Cir.Cuz – Rap med popvennlig refreng, kan bli gøy dette.
7. Martine Marbel – Nok en søt låt, men klarer den å fremheve seg?
8. Oda & Wulff – Årets allsanglåt, kan skape god stemning i de tusen hjem.a
9. Knut Kippersund Nesdal – årets mest slagermessige låt, får mange fans denne.
10. Charlie – årets dansehit, får hun dansefot hos det norske publikum?
11. Moi – Enda mere synth, kult med synging på norsk. Det liker vi.
12. El Cuero – Tøff rockelåt uten at den vil skremme så mange da.
13. Ilebek – Grei nok låt som han har hatt i skuffeb noen år.
14. Elisabeth Carew – Eneste artist med MGP-erfaring, hjelper det mon tro?
15. Carl Espen – Stor ballade som med god fremføring kan nå langt.
På nåværende tidspunkt holder jeg en finger på de rolige låtene, men etter å ha sett dem på scenen i mars kan jeg naturligvis skifte mening helt.