Etter et fantastisk flott show, så endte det med ett kjempesjokk. Jeg var ikke forberedt på at Sverige skulle ryke ut. Sånn i ettertid når jeg har sett opptredenen på TV ser jeg jo at Anna ikke så 100% konfortabel ut. Men dette til tross Danmark hadde bortimot ett totalt fravær av kjemi på scenen, men de gikk dog videre. Og Danmark ja, sjefen for svensk Grand Prix Christer Björkman har ett mega forklaringsproblem. Den danske låtten har svensk komponist, den ble første sendt inn til svensk uttaking og refusert der. Så sendes låten videre til dansk uttaking, der kommer den med i finalen og vinner det hele. Og nå har Danmark finalebillett (og startnummer 25 i finalen) og Sverige reiser hjem slukøret. Det tar nok noen dager før svenskene klarer på svelge denne skuffelsen skulle jeg tro.
Dessverre forsvant to av mine favoritter Nederland og Sveits. Nok en gang har Østblokklandene dominert seg til finalen. En må neste lure på om den forandringen i avstemmingsreglene om at kan stemme fra programmet starter egentlig var en slik god ide. Vil det være slik at disse landene som har «utvandrere» i mange land får en større fordel enn andre. Det skal bli interresant å se hvordan stemmene fordelte seg i semifinalene. Jeg er temmelig sikker på at det blir møter om denne endringen skal videreføres.
Ellers må jeg bare få luftet ut en ting. De to pauseinnslagene i semifinalene er noe av det mest uforståelige jeg noensinne har sett. Skulle det være noe å hente for publikum her? Var det ett budskap her? Her hadde NRK en unik mulghet til å hedre MGP’s 50-årige historie, slagordet er tross alt Share The Moment, disse pauseinnslagene ble heller Share The Dopause. Heldigvis var disse innslagene såpass lange at hele familien nok fikk gjort sine ærende….