Endelig fra den dagen da fristen for å melde inn låtene til EBU der og endelig er alle låtene kjent.
Og som man har skjønt har dette ikke foregått helt greit i alle land. Det er mye man kan si om internett, men legger man ut noe så får man reaksjoner. Og det er kansje spesielt to land har bitt seg merke i. Den hviterussiske gruppen 3 + 2 endret sånn passe i siste liten hvilken låt de skulle ha med. Og etter å ha hørt begge låtene kan man i grunn si at det kanskje ikke var plagsomt dumt. Sett bort fra da at låten de har nå ligner den norske i oppbygging en smule.
Men, Ukraina har ikke hatt det lett nei. Stakkar Vasyl som allerede før jul ble annonsert som den som skulle representere de ukrainske farger i Oslo. Men, i den nasjonale finalen var i grunn ikke standarden all verden og da TV-stasjonen også skiftet sjef så bestemte den nye sjefen likegodt at, nei den låten vi har valgt holder ikke mål, vi lager en ny nasjonal finale. Og dette må vel være verdensrekord i å bruke min st mulig tid på å arrangere nasjonal finale. Under en uke, WOW, sier nå jeg. Og resultatet var ihvertfall ett par hakk bedre enn det de hadde tenkt å sende. Og nå har Alyosha hele to måneder og ikke 2 dager på å planlegge hvordan hun skal fremføre låten sin.
Siste låt ut egentlig var den franske. Og hvilken låt. Denne tror faktisk jeg kan gjøre det meget skarpt, denne rykker det i foten av og dette blir et herlig avbrekk i en ellers balladetung affære som årets finale har endt opp med å bli. Og siden dette er en fotball låt så må man jo bare innse at fotball i bunn og grunn er ganske så populært det også. Og jeg har allerede begynt å drømme om at Frankrike vinner og at de bestemmer at det hele skal arrangeres i Cannes. To uker på middelhavskysten i mai høres utvilsomt forlokkende ut….. Men, man sier ikke nei takk til to uker i Paris heller…….
Nå er det bare å glede/grue seg til tirsdag når startrekkefølgen skal trekkes…..