Dette blir ett veldig personlig blogginnlegg.
I dag døde faren min. Egentlig så tok den forferdelige sykdommen Alzheimer faren min fra meg for mange år siden, nå er bare resten av kroppen hans også død.
Jeg viste allerede før den norske finalen på lørdag at dette kunne skje denne helgen så jeg tilegner derfor vinnermelodien til Didrik til faren min.
Faren min er den personen i livet mitt som har preget meg mest. Jeg hadde aldri vært der jeg er i livet mitt hadde jeg ikke arvet de samme innstillingene som faren min hadde, så det er jeg han evig takknemlig for.
Så kjære pappa: My hearts it yours.
Fred være med deg