Da er vi klar for finale

Og startrekkefølgen ser altså slik ut:

1. Romania: ‘Pe o margine de lume’
2. Storbritannia: ‘Even if’
3. Albania: ‘Zemrën E Lamë Peng’
4. Tyskland: ‘Disappear’
5. Armenia: ‘Qele Qele’
6. Bosnia: ‘Pokusaj’
7. Israel: ‘Ke’ilo kan’
8. Finland: ‘Missä miehet ratsastaa’
9. Kroatia: ‘Romanca’
10. Polen: ‘For life’
11. Island: ‘This is my life’
12. Tyrkia: ‘Deli’
13. Portugal: ‘Senhora Do Mar’
14. Latvia: ‘Wolves of the sea’
15. Sverige: ‘Hero’
16. Danmark: ‘All Night Long’
17. Georgia: ‘Peace Will Come’
18. Ukraina: ‘Shady lady’
19. Frankrike: ‘Divine’
20. Aserbadsjan: ‘Day after day’
21. Hellas: ‘Secret combination’
22. Spania: ‘Baila el chiki chiki’
23. Serbia: ‘Oro’
24. Russland: ‘Believe’
25. Norge: ‘Hold on be strong’

Maria må altså se på alle de andre fremføre sin låt før hun kan slippe til, men så glad som ble da hun trakk nr.25 så klarer hun nok den nervepåkjenningen.

I dag er det det gjennomkjøringer av finalen og vi får endelig høre om Maria’s stemme er back in shape.

En ting er sikkert i år kan vi ikke klage så høylytt om den østeuropeiske dominansen. 25% av finaleplassene gikk til Norden så nå blir det vel klaging på den nordiske dominansen istede. 100% uttelling er jo kjempebra. For den delen av Europa som sliter en sentraleuropa. De sitter tilbake som ribbete høns og hadde det ikke vært for at de har 2 av Big-4 er med i finalen hadde hele greie vært litt av ett utkantsfenomen geografisk sett med europeiske øyne. 

Uansett ordningen med 2 semifinaler kan ikke kalles noe annet enn en stor suksess, ikke minst musikalsk sett. Alt føles mere rettferdig og det hadde jeg faktisk ment også om Norge hadde røket ut i sin semifinale. Det finnes helt klart land blandt de som røk ut som burde ha vært i finalen, men det er bare plass til 10 fra hver finale.

Ellers har vi fått opplyst om den første semifinalen at Televoting-juryene og Backupjuryene hadde de ti samme landene øverst på resultatlisten. Er ikke det rettferdig liksom.