Da er jeg altså i gang med min tredje 17.mai feiring i Grand Prix-land. Her tyvstartet vi allerede 16.mai med en sammenkomst i den norske ambassadørboligen i ett av de bedre strøkene av Beograd. Og bare så det er sagt, han bor bra. Og det er jo ellers bra at jeg får litt igjen (kanapeer og hvitvin) for alle skattepengene jeg betaler og at jeg slipper og se at de sløses bort på barnetrygd og bostønad. Inngangspartiet til ambassadørboligen ser slik ut
Som dere ikke helt ser på bildet er bakken bratt og brostensbesatt. Og da vi skulle dra hjem etter festen trengte Mira Craig en støttende hånd for å «klatre» ned denne bakken og naturligvis trådde jeg støttende til. Skulle bare mangle…
Fikk sitte på med den norske bussen til parken rundt slottet der det skulle være en stor Grand Prix-konsert. Der var det stappfullt med mennesker. Hele parken var overbefolket med folk, vanskelig å si hvor mange det kunne ha vært men, ett femsifret antall var det garantert. Og av og til er våre akkrediteringskort nesten magiske for vi fikk faktisk adgang backstage. Så der gikk vi da og minglet med GP-stjernene vi. Da Dana International var ferdig med sin fremføring spurte jeg om å ta bilde sammen med henne. Vi stilte oss opp, smilte våre beste smil og så…..sviktet kameraet. Er det ikke typisk…
I dag har vi gått 17.mai tog med resten av den norske delegasjonen. En kjempehyggelig tradisjon og alltid like gøy. Det kommer på TV.
Men, nå er vi ferdig med feiringen, tilbake til the real life, Grand Prix med andre ord. Akkurat nå har Tjekkia begynt og øve. Søte lettkledde damer som liksom skal ha det moro på scenen, men du bedre hun synger surt…….