Må jo følge med hvordan svenskene gjør det. De er «verdenskjent» for å være best til å lage nasjonale finaler. Åpningen er Bond inspirert og kul nok. Det fins ikke tvil om at svensk TV har et budsjett til disse TV-showene som de fleste andre TV-stasjoner rundt omkring i Europa bare kan drømme om. De bruker en ufattelig mengde ressusjer på dette, men får de valuta for pengene?. Vet ikke helt, hele sendingen er naturligvis professjonelt gjenenomført, men det blir langtekkelig. Det er for mye dill dall mellom låtene og før vi får vite resultatet av avstemmingen. Og artistpresentasjonene skal vel liksom være morsom, men er nok ikke det nei. Over til låtene og jeg slenger terningen:
Låt 1 – E-Type & The Poodles – 2
Hardrock-låt som dessverre mangler en catchy rytme og da ender opp som mest bråk. Og null kontakt mellom de to vokalistene gjør ikke akkurat saken bedre. Og E-Type hadde ikke fått med seg at man pynter seg til Grand Prix.
Låt 2 – Face 84 – 2
Denne låten oser det The Bangles av, ja det nærmer seg nesten kopiering spør du meg. 100% uoriginal låt, får vel gi dem ett lite plusspoeng for at de synger på svensk.
Låt 3 – Velvet – 3
Grufullt dårlig vers som fremføres svakt, men refrenget oser det slagerklasse av. Og vindmaskinmannen må jobbe i år også.
Låt 4 – Brandur – 4
Ung færøyisk gutt som synger en sart ballade. Starter litt rustent, men når han blir varm i trøya tar han seg opp betraktelig. Alt i alt en bra fremføring
Låt 5 – Michael Michalloff – 2
Nok en ballade, denne gang i Bryan Adams stil, men Michael har ikke nubbesjangs til å tilføre denne låten det den trenger. En låt som ender i den kjedsommelige suppen.
Låt 6 – Amy Diamond – 3
Jeg får en ubehagelig Junior-Eurovision følelse når jeg ser på Amy. Dette er egentlig en sexy låt og Amy er så definitivt ikke sexy på denne måten, så dette blir litt småperverst.
Låt 7 – Suzzie Tapper – 5
Stakkars Suzzie var synlig nervøs, men kom seg gjennom denne melankolske balladen på en flott måte. Og før låten var ferdig var jeg hekta. Utrolig vakker låt.
Låt 8 – Christer Sjøgren – 1
Nordens ukronede dansebandkonge fremfører denne horribelt dårlige låten. Denne låten oser Grand Prix-parodi. Og når det til det kjedsommelige synges «I love Europe» blir det nesten ufrivillig morsomt.
Nå er det helt klart at jeg ikke deler svenskenes musikksmak da de sendte Amy Diamond og Christer Sjøgren direkte til finalen. E-Type & The Poodles fikk billett til sistesjansen og heldigvis fins det litt rettferdighet når Suzzie Tapper fikk den siste Sistesjansen-billetten.