På tide å ta ett dypdykk ned i det jeg mener om årets finalister.
I dag ser jeg nærmere på de to låtene som ble kvalifisert fra den første delfinalen.
Torhild Sivertsen & The Funky Family
Her er det fullt kjør fra første stund og de sparer ikke på trøkket akkurat. Dette er skikkelig funk. Og på et dansegulv passer denne perfekt, men gjør den det i et TV-program som Grand Prix. Låten går i den samme tralten i 3 samfulle minutter og det er ikke fritt for at man synes at den blir litt monoton til slutt.
Men, Torhild har den sjarmen som trenges for å fiske stemmer og tror nok hun klarer det på lørdag. Og spørsmålet er jo da om hun blir den beste stemmesankeren. Jeg tror hun gjør det bra, men ikke at hun går helt til topps.
Jeg tror også at hvis denne låten kommer til den internasjonale finalen vil denne låten drukne i det mylder av låter en semifinale med 28 låter er.
Infinity
Denne låten er det allerede mange som er hooked på. Og låten oser virkelig party party. Men, det er etter min mening bare når jeg hører den på CD.
Fremførelsen de hadde i Alta formelig skrek etter et mere striglet show. Det de gjorde på scenen virket mere som første øving enn ett ferdig show, dermed ble dette bare rot spør du meg. Og den vokale prestasjonen var langt under pari.
Men, all denne kritikken fra meg betyr jo bare at de har et hav av forbedringsmuligheter. Og jeg regner med at de har brukt tiden siden delfinalen i Alta til å øve. Men at brakshow et det absolutt en mulighet for at de to i Infinity kan belage seg på en drøy ukes tur til Helsingfors.
Hvor bra de eventuelt vil gjøre det der er en annen sak. Det avhenger veldig mye av om det er mange lignende låter i den finalen.
Avsender: Morten Thomassen