Den første svenske delfinalen startet med et direkte ran fra de norske delfinalene. Navnet på arangørstedet stod med store bokstaver bakerst på scenen…..
I Sverige er det flust med kjente navn på deltagerlisten, men det hjelper i grunnen lite når kvaliteten på låtene er bare «sådär». Og det var den så til de grader denne gang. I Sverige har det vært noen reaksjoner på at de moderne låtene gikk rett ut, mens det var de tradisjonelle låtene som gikk videre til finalen.
Sist i den svenske finalen kom Addis Black Widow. Og det er ikke rart. Makan til sur og falsk synging skal man lete lenge etter. Jeg tipper at de fleste svenske sangpedagoger er sengeliggende i dag. Det de fikk høre av
sangprestasjoner fra den kanten var i overkant av hva man kan tåle. Til forskjell fra Norge så vil de som kommer til Siste sjansen i Sverige få fremføre låten en gang til live og de har dermed sjansen til å forbedre fremføringen sin. God ide spør du meg.
De som gikk videre i Sverige var Anna Book med en sambalåt. Hun sang i den svenske finalen i 1986. Da bommet hun sånn cirka 3 kilometer på den første tonen og kom i grunnen aldri nærmere i løpet av den fremføringen.
Men, i går traff hun både tonen og rytmen og det ble i grunnen litt heftig på scenen da. Den andre som gikk videre er også en gammel GP-kjenning. De fleste husker det svenske bidraget fra 1989 «En dag» som
ble fremført av Tommy Nilson.
Han sang en stor ballade som kun ble reddet av en sterk fremføring av Tommy. Tommy var ung og fresh i 1989 og la meg si det sånn at man ser på ham at det er nesten 20 år siden han var med sist.
I den svenske delfinalen var 3 av låtene på svensk og 2 av dem gikk direkte til finalen og den siste til Siste sjansen. Det svenske språket har gode vilkår i svensk popmusikk med andre ord
Avsender: Morten Thomassen