Kollisjon

Våre fullastede sleder. Dette bildet er tatt en dag senere. Jeg glemte å ta bilde av kollisjonen, men jeg filmet en del heldigvis.

Mandag ettermiddag var vi endelig klar for avreise til Ny-Ålesund fra Longyearbyen. Ny-Ålesund er vår mellomstasjon hvor vi skal hente tilsendt utstyr og en snøskuter til Trygve før vi reiser videre til Nordvest-Spitsbergen. Endre, Anne og jeg reiste med tre snøskutere, tre store tresleder og en ekstremslede. Med andre ord, vi var tungt lastet. Trygve tok flyet til Ny-Ålesund.

Været var ikke veldig bra. Tett snødrev og vind gjorde sikten til ca null. Vi hadde ca 260 km foran oss, og turen østover inn Adventdalen og videre nordover via De Geerdalen var preget av hardpakket snø og det ble en humpet fornøyelse.

Helt i enden av De Geerdalen og i fint driv får jeg et glimt av at noe som ser ut som det faller av sleden til Endre som er foran meg. Jeg gjør en unnamanøver i ren refleks og den tunge tresleden bak meg får en sidelengs trøkk på bakre høyre mei. Det resulterer i at den brått og brutalt vippes rundt og havner opp ned. Anne som er like bak meg ser kun at det virvles opp snø og rekker bare så vidt å trykke inn bremsen før hun treffer sleden min med stor kraft. Hun hopper av skuteren sin som velter.

Resultatet er nedslående. Min første tanke er om alt er bra med Anne, men da jeg hører hun banne høylydt under hjelmen er jeg sikker på at alt er vel med henne. Verre er det med tresleden. Det ligger en del store fliser strødd rundt, den bakre meien er ødelagt og den fremre delen ble ødelagt da Anne kjørte inn i den. Annes skuter er også ødelagt i forstillingen og styret er skjevt, men den lar seg kjøre.

Vi har ikke annet valg enn å få Annes skuter opp igjen, sleden hennes på plass og Endre og jeg bruker alle våre krefter på å få vippet rundt min slede som nå er å likne en favn med ved. Dermed kan vi lesse av sleden til Endre og min slik at vi får fraktet min slede på Endres slede tilbake til Longyearbyen. Staget på Annes slede ble bøyd i kollisjonen så vi bytter staget fra min slede til hennes slede.

Vi ringer han vi har leid min slede av og avtaler at vi kan hente en ny. Vi returnerer til Longyearbyen, og på veien rister de to fremre meiene på min slede i stykker slik at den nå virkelig bare er en haug med ved. Vi setter fra oss restene hos utleier og tar med oss en ny slede. Anne får konstatert at hennes skuter må repareres og at vi ikke kan vente den ferdig før kl 11 dagen etter.

Vi ordner meg en natt til på hybelen, pakker ut og stikker opp på kroa for å spise en middag og ta en øl. Faen.

Dette innlegget ble publisert i Svalbard. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *