Om å ligge på været

Fortøyningsmast for luftskip.

Selv om været var godt tidlig i dag onsdag i Ny-Ålesund, så ble det klart av værutsiktene fremover på meteogrammet at det ikke var noen god idé å kjøre ut bensindepot med snøskutere i dag. Vi holdt muligheten åpen på frokostmøtet klokken åtte, og det ble bestemt at Endre og jeg skulle ta med oss et fat og en rekke jerrykanner med bensin for å sette litt over halvveis til base camp fra Ny-Ålesund. Dette vil sikre at ekspedisjonen kommer trygt hjem fra feltarbeid på Nordvest-Spitsbergen en gang uti mai.

Vi arbeidet frem til lunsj med å fylle bensin og ellers forberede depotutkjøring, men det ble klart rett før lunsj at det ikke var noen god idé å reise ut. Isteden spiste vi lunsj før vi hentet skuterne Bjørn André og jeg skal bruke, og tok oss en tur alle fire innover de hvite viddene her oppe. Målet med turen var at vi skulle bli fortrolige med skuterne, og teste noen bratte opp- og nedkjøringer som må forseres både når vi skal sette ut depot og når vi reiser ut i felt. Det ble en flott tur, men på slutten kom det snøværet og vinden som var meldt. Dermed viste det seg å ha vært en god avgjørelse å ligge på været.

Anne og Endre sankker sammen på dagens testtur.

Det er underlig å måtte skrive et skriftlig dokument før man reiser ut av byen med opplysninger om retur etc. Det føles også rart og måtte ta med seg gevær og signalpistol. Faktisk er det slik at hvis vi forlater bebyggelsen her, så er vi nødt til å ta med oss dette.

Etter å ha gjort noen småting som å feste braketter til stolper som skal brukes til snublebluss, så var det etter hvert middag. En ganske rolig dag, etter mange hektiske. Det blir spennende nå hvordan været utvikler seg, og om vi i det hele tatt kommer ut med depot i morgen. Hvis det viser seg umulig så er forslaget som foreligger å reise ut i felt på fredag hvis været tillater det med noen folk fra AWIPEV slik at de kan frakte ut bensinen sammen med oss, og returnere til Ny-Ålesund slik at vi slipper det. Vi får se. Enn så lenge er det bare å vente. Men det er ikke noe problem. Her oppe er det hyggelige mennesker, et fantastisk landskap og god mat.

Lokomotiv

På historisk grunn
I tillegg befinner vi oss på svært spennende polarhistorisk grunn. Det var her i Ny-Ålesund at Roald Amundsen og Umberto Nobile for alvor startet sin ferd med det 106 meter lange luftskipet ”Norge” for å erobre Nordpolen. Nobile fløy luftskipet fra Italia til Oslo hvor skipet ble fortøyd i en fortøyningsmast på Ekebergsletta før det fortsatte via Leningrad og Vadsø, før det til slutt ankom Ny-Ålesund. Her ble det ikke bare bygget en fortøyningsmast, men også en stor hangar som kunne romme skipet. Denne er nå revet.

Det er stemningsfullt når uværet siger innover fjellene.

Luftskipet forlot fortøyningsmasten på Ny-Ålesund den 11. mai 1926, og allerede klokken 0220 neste dag passerte besetningen på 16 polpunktet.. Det henger en del bilder her oppe i kantinen fra denne historiske seilasen, og den aldrende Amundsen ser ut som den småkongen han nok var. Uansett røk han i etterkant uklar med sin luftskipsfører Nobile og denne bestemte seg for å utruste en egen lengre ekspedisjon herfra med luftskipet ”Italia”. Det var denne ekspedisjonen som tilslutt førte Amundsen i døden i 1928 da han deltok i en større redningsaksjon med flyet ”Latham” for å redde ut Nobile som havarerte på tilbakeveien fra Nordpolen. Ironisk nok var Amundsen på luftskipets side i kontroversen om hvilket transportmiddel i luften som var best:

Vi ble også ganske overbevist om, at luftskibe på det nuværende tidspunkt er flyvemaskinene overlegen. Så lite skal til for at bringe et aeroplan ut av lave. En liten lekkasje eller en løs skrue er nok til å bringe disse til nødlanding, og en sådan i egne, hvor landingsplasser ikke finnes, er mer enn risikabel. Annerledes med et luftskib. Kommer her en motor ut av lave, stopper man bare og reparerer den.

Dette innlegget ble publisert i Svalbard. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *