I dag var Jens Stoltenberg førstemann ut i partilederutspørringen i Politisk Kvarter. For oss som jobber i radio, er Stoltenberg en av de vanskeligste politikerne å intervjue. Ikke fordi han er utrivelig. Heller ikke fordi det kan bli skandaler ut av det. Jens Stoltenberg er ikke blant de politikerne som liker å skjelle ut journalister som stiller ”feil” spørsmål. Problemet er heller at han svarer det samme, uansett hvor skarpt spørsmålet måtte stilles.
Stoltenberg er en hyggelig mann, og tiltrekker seg alltid oppmerksomhet når han kommer opp trappene til Nyhetsavdelingen i NRK, med minst én rådgiver og to livvakter. Han hilser, klemmer på gamle kjente og glemmer aldri å spørre hvordan sommeren din har vært. Men den løsslupne Stoltenberg forsvinner et sted på vei inn i studio. Vel på plass legger han inn statsminister- bremsen. Stemmen går ned i et offisiøst leie, og ut kommer utdrag fra Aps og regjeringens skryteliste, nesten uansett hva du har spurt om. Den programleder som får et overraskende svar – enten det gjelder skole, helse, renseanlegg eller Afghanistan- har gjort et scoop. Jeg har ikke hørt mange av dem.
Hvis du ikke kan høre ordet eldreomsorg uten å tenke på Jens Stoltenbergs ”ti tusen varme hender i eldreomsorgen”, eller ”vi har overoppfylt løftene fra Soria Moria”, så har AP-strategene lykkes. Når du denne høsten hører begrepet ”arbeidsløs” er det meningen at Jens Stoltenberg skal poppe opp i hodet ditt og si ”arbeid til alle er den viktigste oppgaven” (merk; han sier ikke ”jobb nummer én, for det har altfor mange andre sagt før ham) . I Politisk Kvarter i dag møtte han Bjørn Bø, en av landets mest erfarne og kunnskapsrike journalister. Enten spørsmålet handlet om skatt eller regjeringsalternativer, passet Stoltenberg på å legge inn hovedsakene ”helse, eldre, skole” flere ganger.
AP-lederen er ikke alene om dette. Høyre gjorde et veldig bra valg i 2001 ved å snakke om skatt og skole. Undersøkelser viser at velgerne mente disse sakene var viktigst det året. I år fornyer Høyre seg ved å snakke om skatt, skole OG samferdsel. Følg med når Erna Solberg er i direkte-intervjuer framover: hun kommer til å nevne Høyres tre nøkkelord så ofte hun kan.
Partilederne bruker ulike medierådgivere, men de øver stort sett på det samme. Noe av det aller viktigste de trenes opp til er å vri seg unna vanskelige spørsmål. Ingen er bedre til det enn Jens Stoltenberg. En av dem som lærte opp FRPs topp-kandidater på campen i sommer, fortalte meg at den eneste de kunne lære noe av (foruten Siv, selvsagt), var Jens Stoltenberg.
I dag fortalte Dagsnytt at LO får igjen en milliard kroner for hver million de har gitt de rødgrønne i valgkampstøtte. Stoltenberg ble selvsagt spurt om han var enig med LO-lederens utsagn om at ”det som er bra for LO, er bra for landet”. Selvsagt bet han ikke på. For Stoltenberg vet utmerket godt at LO-lederen kommer til å bli konfrontert med den uttalelsen for hvert eneste lille feiltrinn organisasjonen gjør i årene framover.
Det ble proft, det ble ingen skandaler. Men neppe veldig mange nye velgere heller.
Et Stoltenberg-intervju er vel ikke noe annet enn hvilken journalistisk utfordring som helst. Bjørn Bø var hel tannløs og klarte ikke å få hull på roboten. For at det skal skje, må intervjueren ha lang nok tid til å stille alle de skarpskodde spørsmålene, ikke la seg generes av Stoltenberg’s nøye utmålte irritasjon, la spørsmålene og robotsvarene få tid til å henge i lufta for lytterens evaluering. IQbamsen Bosse Ringholm var en robot i Sverige og ble latterliggjort av egen kraft når han kom med samme svar 18 ganger. Bø lot Stoltenberg slippe innvandringen, det uten tvil viktigste spørsmålet for velgerne. Det blir umulig å ikke konkludere med at NRK er på de rødgrønnes side, bevisst eller ubevisst, spesielt når FrP rigger sitt eget TVstudio.
Dette heseblesende kvartersformatet er nesten meningsløst. Politikeren vet at utspørreren skal haste gjennom en altfor lang liste. I dagens mediesamfunn burde det være et krav at viktige kandidater grilles et par timer kontinuerlig på direkten uten agenda. Da kommer karakter, kompetanse og karisma fram.
Du har et poeng med at et kvarter (som faktisk er utvidet til 18 minutter nå med utspørringene) er kort tid. Like fullt mener jeg det burde holde til å gi innblikk i et partis politikk.
Det skal bli spennende å se hvordan de andre partilederne bruker tida. I morgen er det Siv Jensens tur. Hvis Bjørn er tannløs, er de fleste av oss journalister det. Jeg skrev bloggen med utgangspunkt i egne erfaringer, selv om jeg brukte eksempler fra i dag.
Litt usikker på om jeg tør følge rådet ditt om å stille samme spørsmål 18 ganger. Må være i intervju om én bestemt sak i så fall..
Mitt ene tankekors når det gjelder vår statsminister er på et vis et «valgtankekors», der jeg har vanskelig for å forstå at Jens Stoltenberg er den rette til å moralisere over andres bruk av egne penger og deres samfunnsmoral, så lenge han selv har vist at han er en person som er i stand til å kjøre/rygge på en annens bil (han brukte da AP sin saab), for deretter å sette en blank lapp på ruta og stikke av fra ansvaret. For meg, som kjenner de to som ble påført skaden og ubehaget med å få Stoltenberg til å innrømme forholdet, er Stoltenberg for alltid en person viss redelighet vil bli satt under tvil. Ser man dette i sammenheng med DnBnor-saken med tildekking av opplysninger, og Osmundsen- saken med usannheter i flere ledd fra en av hans partivenner, er ikke Jens Soltenberg, med sitt AP-parti, noe jeg kan stemme på. Kanskje er det grunn til å gå den enkelte politiker litt etter i sømmene? Kan vi stole på at de i all sin fremferd opptrer ærlig og redelig? Har vi for mye fokus på partiprogram og for lite på de personlige kvaliteter? I USA ville min historie vært ødeleggende for en politisk karriære, men altså ikke i Norge! Historien er kjent, sist omtalt i VG i fjor, jf avistegningen der Stoltenberg setter en blank lapp på frontruta til en bil.
Hei igjen,
det er jo ikke «innblikk» som står igjen etter dagens seanse som var en fullstendig forutsigbar kombinasjon av tafatte spörsmål og robotsvar, alt kjent på forhånd for oss invidde som tross alt Politisk kvarter henvender seg til. Innblikk som skal konsumentopplyse velgere om et partis politikk så saklig det går fremföres best på 15min av ekpertkommentatorer i monolog type Takvam, så uhildet som det går.
15 mins utspörringer bör heller väre «eldprove» på truth & consequence og personlig troverdighet. Emnet bör påannonseres på forhånd og väre et sårt punkt av stor allmenn intresse feks : AP og innvandringen. FrP og budsjettramma. KrF og islam. V og regjeringsdannelsen. Sp og valgsystemet. SV og oljeinntektene.
Enig i at Stoltenberg er som en båndopptaker og fullstendig uten sjarm og apell når han blir intervjuet.
I tillegg er han litt vel lemfeldig med sannheten av og til, og framstår for meg som en person jeg aldri ville kjøpe bruktbil av, selvfølgelig aldri heller stemme på.
Stoltenberg er konstant under press av Soria Moria og må til en hver tid krampaktig forsøke å holde sammen en regjering som består av 3 partier som til dels har store politiske forskjeller. Denne blokkpolitikken og den rødgrønne alliansen medfører en del merkelige beslutninger og Stortinget er jo helt uten betydning. I en bedrift ville trolig hele stortingssalen blitt permittert i 4 år for å spare kostnader.
Dette rimer jo ikke med «all makt i denne sal» og må vel kunne sies å være et stort demokratisk problem. Det toppet seg da en sak som kun Sp var for fikk flertall (senere avverget takket være Frp).
Jeg er overrasket at dette ikke er et tema som den politiske presse tar tak i før valget.
I mine øyne er dette en prinsippiell katastrofe og gjør at jeg vurderer å la være å stemme inntil det norske demokratiet rustes opp og gjenvinner sin styrke.
Styrken i demokratiet er fri avstemming i Stortinget og jeg som velger ønsker at partitaktiske og blokkbaserte avstemminger bør forbys. Bare på denne måten blir demokratiet levende.