Drama handler mest om følelser. Vi skal frykte og håpe, vi skal bli rørt, berørt. Det er lettest å få til når vi kan se hva mennesker gjør. Vi blir ikke like lett berørt av ord. Det er utfordringen i lyddrama, hvor vi har bare ord og lyd. Vi kan ikke se hva som skjer med den som får ordene mot seg.
I 10. episode Kongshavn prøver vi oss fram. Etter en røff familiemiddag, der alle har sterke behov, alt går over stokk og stein og ingen lytter, forsøker vi å ta det ned og – nettopp – berøre. Vi gjør det av alle ting med to politifolk, som forteller på politiradioen hva som skjer. Nøkternt og kjølig gir de oss sterke bilder. Så prøver vi med sang som når Martin.
Får vi det til? Blir du berørt?
En lytter skriver her på Kongshavn-bloggen:
Jeg hørte alle episodene i løpet av 2 dager. Hadde det vært flere episoder, hadde jeg sittet klistra fremdeles. Samtidsteater på sitt beste!
Trivelig å høre. Klistra. Hva mer kan vi ønske oss. Klistra også fordi du blir berørt?