Dag 7: Ekstrem-bushing i mørket

Bushing i urskog er hardt nok for de fleste. Med rullestol og beinproteser er det straks verre. Legg til stummende mørke, så får du det Ingen grenser måtte gjennom på dag 7. Se de eksepsjonelle videoklippene!

De svenske reglen er slik at det ikke er lov til å ha sammenhengende veinett i utmarka. De fleste skogsveier er derfor slik at de plutselig stopper, og man må enten snu eller komme seg gjennom. Etter åtte timers gåing på grusvei, kom Lars og deltakerne til en slik stopp. Og det var ikke snakk om å snu.

Prøv å forestille deg 11 personer med til dels sterke fysiske handikap, inkludert to rullestolbrukere, som skal forsere to kilometer med tykk krattskog og myr. Det er tidkrevende. Det er beinhard jobbing. Og det er et ganske så absurd skue.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/1qNijYx7whM" width="460" height="300" wmode="transparent" /]

Rullestolene ble løftet over tømmerstokker og steiner. Per Christian og Elin jobbet som helter med å få hjulene gjennom terrenget, godt hjulpet av blant andre Erik, Frode, Kjell og Grethe. Tare – som er nesten både døv og 95% blind – brukte det lille han har igjen av syn til å følge etter en neonfarget refleksvest på ryggsekken til Siv.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/VwrXF2u96b4" width="460" height="300" wmode="transparent" /]

Som om ikke dette var nok, ble det etter hvert mørkt. Noen få av deltakerne, samt Lars Monsen, hadde hodelykt, og sammen fikk de bakset seg gjennom skog og myr til de endelig var framme ved leirplassen Monsen hadde sett seg ut. Fire og en halv time på to kilometer sier alt om prestasjonen.
– Deltakerne imponerer meg mer og mer. Mens de sliter som mest synger de og slår vitser, de faller og reiser seg igjen. De er helt rå! sier Lars Monsen.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/aBk3V3gbCO0" width="460" height="300" wmode="transparent" /]