Wagner sin opera Tristan og Isolde er jo en fantastisk opera, og det mest kjente er overturen, som først i siste sluttakkord en der opp i tonika. Spenningen blir utløst først helt til slutten.
I dette verket av Ellerby får man noe av den samme følelsen. Men jeg må nok si at mens Wagners overture er genial treffer ikke Ellerby like mye spikeren på hodet. Etter min smak.
Det er et veldig krevende verk, mer krvenede enn man nok tenker over. Tonespråket er på grensen til klisjé fylt engelsk brassband og alt høres. Det er krevende musikk og forme og å skape karakterforskjeller i.
Når det er sagt synes jeg Sandefjord gjorde en flott prestasjon, det var mye veldig fint. Spesielt var det mange rytniske partier som hadde god drive og groove. De rolige partiene kunne til tider virke litt flate, men det er nok mer musikken enn korpset.
Mange svært krevende soloinnslag.
Til slutt må jeg nevne positiv smiling i trombonegruppa, og jammen har dere ikke en Åge Hareide kopi i bandet!