På baksiden av domkirken er det idyllisk som det pleier å være.
Jeg pleier å ta Oslogjester med hit, den ligger som en hemmelighet bak kirken. Det er helt stille her, selv om byen bråker rett utenfor.
Her er en av buegangene inn til en av kunstnerne som holder til i kirkeristen. Det heter forresten kirkeristen fordi det var en ferist her i gamle dager. Det er en stund siden vi trengte ferist for at kyrne ikke skulle ta seg inn i bykjernen. Byen forandrer seg…
Men på forsiden er det presenninger og stillaser fordi kirken pusses opp.
Det er bra. Jeg syns alltid jeg ser presenninger i Paris f.eks, et eller annet av praktbyggene er alltid under oppussing. Men så har de noen flere å ta vare på, enn det vi har.
Sånn ser det ut på toppen av spiret nå i disse dager.