Ingen bjørnetjeneste

På skytebanen

Alle som skal ut på feltarbeid i regi av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), skal gjennomgå et sikkerhetskurs for hvordan man skal ferdes på Svalbard. Bjørn Andrè og jeg møtte opp på UNIS-bygget kl halv ni i morres sammen med tre andre personer for å få dette kurset. Vi ble foredratt for i halvannen time om farene med bre – 60 prosent av Svalbard er dekket av bre – og farene for isbjørn. Et meget nyttig og interessant kurs. Vi ble også vist nødpeilesender og satelittelefon.

Deretter bar det ned på «Logistikkens» store lager av skuterdresser etc. «Logistikken» er de som utstyrer forskerne med det de trenger av utstyr til feltarbeid mm. Vi tok på oss et par skuterstøvler og fikk hver vår jaktrifle i hånden. Så bar det til skytebanen i en overfylt jeep et stykke unna Longyearbyen. Vinden hylte og med -20 grader var det vel en effektiv kulde på nærmere -35 grader da vi sto barfingret og fiklet med våpen og skarp ammunisjon i den halvoverbygde bygningen.

Vi skøt fem serier, to liggende, to sittende og en stående. Den vanligste posisjonen for skudd på isbjørn er sittende på huk, da får man både overblikk og støtte for rekyl og sikte. Skuddene smalt skikkelig og rekylen var tøff for skuldrene, men vi traff da blinken med bilde av isbjørn og i treffsonen som er de vitale indre organer. Hjernen er så liten at det nytter lite å skyte på hodet.

Etter hutrende lapping av blinker mellom hver økt og retur av blinkene, så fikk Bjørn Andrè og jeg forsøke hvert vårt skudd med signalpistol. Den skyter ut en liten granat som eksploderer 100 meter unna og skremmer bjørnen. Å skyte bjørn er ulovlig, man prøver på alle måter å skremme den vekk så langt det går, og da er signalpistolen bra å ha. Neste skritt er å skyte for å skremme før man eventuelt er nødt til å skyte for å drepe. Men først og fremst er første bud å fjerne seg fra bjørnen. Det er vi som er inntrengere her oppe.

Publisert i Svalbard | Skriv en kommentar

Natt i Longyearbyen

11042008213.jpg

Det ble natt før vi kom oss i hus på Longyearbyen. Bjørn André og jeg ligger på et hybelhus for besøkende forskere. Ute er det overraskende lyst, det er klart vær, men vinden hyler og det er -15 grader. Det var tøft å gå ut av flyet etter å ha sovet i den varme flykroppen. Endre hentet oss og vi fordelte noe utstyr, pratet om de neste dagene og om sikkerhetskurset i morgen. Det blir spennende dager før avreise til Ny-Ålesund på mandag, hvor den virkelige turen begynner. Nå er det om å gjøre å få seg litt søvn.

Publisert i Svalbard | 2 kommentarer

Avreise til Svalbard

10042008211.jpg

Etter måneders planlegging og arbeid med sponsorer, nettsider og bunkevis med små og store tuer, så er det endelig klart for avreise til Svalbard. En måneds vitenskapelig ekspedisjon i regi av UNIS med tre andre, to som jeg ennå ikke har møtt. Jeg skal møte Bjørn André på Gardermoen for ompakk slik at vi ikke får så mye overvekt. Jeg har med en del klær som skal fordeles blant annet. Skal bli deilig å stresse litt ned på flyet nå.

Publisert i Svalbard | Skriv en kommentar

Barske gleder

Klatring på Kolsås

Jeg ble tidlig i min lesning av filosofi bergtatt av den Tromsø-fødte juristen, filosofen og tindebestigeren Peter Wessel Zapffes (1899 – 1990) dypt pessimistiske fagtekster, tett etterfulgt av hans dypt humoristiske skildringer av mennesker og levd liv slik vi finner det blant annet i det nordnorske nye testamentet ”Barske glæder”.

Zapffe møtte sin venn og mer kjente kollega, den 13 år yngre Arne Næss (f. 1912), allerede i 1930-årene, da de begge bedrev klatretrening på Kolsås i Bærum.

Rent filosofisk sto de på hvert sitt ben, og Zapffe ble aldri noe annet enn en perifer skikkelse i det filosofiske miljøet rundt Næss, den såkalte Oslo-skolen, men de hadde en slags filosofisk og sportslig holdning felles, og de inspirerte hverandre gjensidig.

I ”Barske glæder” sier Zapffe følgende om den edle kunst tindesporten:

Forresten er tindebestigningen slet ikke ”sport”. Den er dionysisk livsbekræftelse. Den er menneskekrypets møte med vredesrynkerne i jordens ansig. Den er Dante-færd langs Infernos kjæver, et buestrøk av liv over den stenvordne stillhet.

I et slikt gufs av stor ånd og under en skyfri aprilhimmel hadde det seg altså slik at Marianne og jeg, samt to venner av henne, sist lørdag befant oss under det ruvende Nedre Sydstup på Kolsås, midt i blant nedfallen stein og hundre års klatrehistorie. På samme måte som Zapffe og andre historiske skikkelser som for alltid smyger seg blant steinene der oppe, så var målet vårt å trene for større bragder: de for Mont Blanc, jeg for Svalbard (og kanskje Mont Blanc?).

Les videre

Publisert i Klatring | Merket med | Skriv en kommentar

Filmen fra Sverige på tvers er klar

[transcoded id=98]

Endelig har jeg – mellom sponsortelefoner, pakking, trening og pleie av kjærligheten – fått tid til å ferdigstille filmen fra turen Sverige på tvers langs polarsirkelen. Den viser vår innbitte kamp med elementene og gleden ved ikke bare å være på tur, men også ved selve livet.

I tillegg finnes det en dekkende artikkel om turen, samt bilder her: kaasin.no.

Publisert i Polarsirkelen | Skriv en kommentar

Misantropi og slim

Påske

Intet galt om folk som er i friluft, om de går tur, sitter i solveggen eller lufter bikkja, men jeg tror nok flere tenker om meg der jeg løper med tunga utenfor kjeften i påskefjellets velpreparerte skiløyper, at denne personen nyter da virkelig ikke fjellet!

Jeg undrer meg over alle påsketuristene som etter å ha spist seg fete og dovne på hytta i dagevis med en gang de kommer seg ut på ski søker sammen i klynger der hvor det selges pølse i lompe og saft. Så kan de sette sine velfødde rumper ned på medbrakte reinskinn og nyte utsikten, skrålet og maten. Jeg haster forbi, og folk ser på meg med en slags overbærende forakt.

Jeg minnes en gang for noen år siden da jeg småløp opp og ned Gaustatoppen. Flere snøftet og viste tydelig misbehag ved min hastige bestigning. Jeg tror de tenkte som så: denne personen får ikke opplevelsen av fjellet på samme måte som vi gjør; det vakre skuet fra toppen, ro og fred, og bare det å få være ute i det nydelige solskinnet! (Det må sies at konseptet rundt den turen i bunn og grunn var ganske fint; jeg hadde helgen før sett Gaustatoppen fra Hallingskarvet og tenkte der at neste helg skulle jeg da se Hallingskarvet fra Gaustatoppen. Som sagt så gjort. Turene er beskrevet her http://kaasin.no/?artid=7 og her http://kaasin.no/?artid=8)

Les videre

Publisert i Påske | Skriv en kommentar

Ru og nær

Ovn

Familiens hytte består egentlig av to hytter; en i normal størrelse med bad, tørrtoalett, stue, kjøkken og soverom, og en veldig liten en uten særlig mange fasiliteter. I den sistnevnte bor jeg. Jeg spiser alle måltider i den store hytten, og jeg tilbringer mest tid der oppe, men når jeg føler behov for å være alene og når jeg skal sove, så trekker jeg ned hit.

Min far sier til meg at jeg må sette på strøm slik at det ikke er så kaldt om morgenen når jeg står opp. Men jeg sier at jeg liker det så godt. Jeg liker å måtte forlate den varme dynen om morgenen for å fyre opp i vedovnen. Jeg setter en kjele med vann på den slik at jeg har vann til å vaske meg i, og venter, gjerne i sengen med en god bok, til varmen fortrenger kulden.

Les videre

Publisert i Påske | Skriv en kommentar

Hinsides godt og ondt

Vær

Det er tidlig påske i år, og været bærer noe preg av dette. Jeg sitter på familiens hytte på Dagalifjell, ved Hardangerviddas mektige føtter, vinden uler utenfor og snødrevet skavler seg opp rundt hytteveggen. Gradestokken viser 9 kalde, og jeg vegrer meg for å gå ut, annet enn for å hente vann og ved.

Været kan til tider vise seg ondskapsfullt. I det minste snakker vi noen ganger om været som noe ondt. Eller vi sier om naturkatastrofer at de er en straff. Det er forresten kanskje bare fortidige mennesker som omtalte naturen i slike vendinger. Nå som før er naturkatastrofer og værets herjinger med oss vår egen skyld, men nå ikke for våre personlige synder mot en eller annen gud, men våre synder mot Gaia, vår planet, vårt altomfattende økosystem.

Les videre

Publisert i Påske | Skriv en kommentar

Dagene derpå

Skjegg

Skjegget er tatt, sovepose og annet utstyr er hengt til tørk og vaskemaskinen har nok en gang knadd ullfibrene ett hakk nærmere søppelbøtten. Det som nå kommer er HVERDAGEN og en slags lett tomhet. Heldigvis står det friluftsutfordringer i kø fremover, ikke minst er det mye planlegging som skal til før forskningsekspedisjonen til Svalbard om noen få uker. Vi jobber med å få sponsorer, teknisk utstyr skal testes, og nettsider skal lages (www.icebound.no). Forhåpentligvis får vi blogget her mens vi er ute i felt, men da må satellittelefonen fungere osv. Men nå er det snart påskeferie på familiehytta. Rolige dager med lette, smale ski og uten pulk!

Publisert i Svalbard | Skriv en kommentar

Afterski

12032008191.jpg

Vi nyter vår medbrakte avec på Hotell Gästis i Jokkmokk. Klestørken er til å ta og føle på…

Publisert i Polarsirkelen | Skriv en kommentar