Brith Christie oppdaget en dag at en grågås hadde inntatt et gammelt skjære- eller kråkereir. Hadde denne grågåsa bommet totalt ved valg av reirplass?
Vanligvis så plasserer grågåsa reiret sitt på gress- eller lyngkledde holmer eller øyer. Av og til også godt skjult under en busk eller ved foten av et tre. En sjelden gang tar den også i bruk gamle skjære- og kråkereir. Fordelen er at nå kan ingen katter, hunder, rever eller andre bakkelevende rovdyr få tak i eggene. Men høyden ned til bakken kan ved første øyekast virke som en uoverstigelig barriere den dagen kyllingene skal forlate redet. Gjess mater nemlig ikke ungene sine. Så kyllingene er nødt til å finne maten sin selv fra dag én etter klekking, og fordi de i hovedsak spiser gress må ungene forlate reiret lenge før de blir flygedyktige. Kyllingene må rett og slett ta sats, hoppe og bare la det stå til når de skal ned på bakken. Som regel går det veldig bra, for ungene er så lette i tillegg til at de er dekket av støtbeskyttende dun. Dessuten så sørger de for å sprette litt som en sprettball når de lander og kan dermed dempet fallet litt.
Avsender: Hanne Cecilia Aass