NRK Hordaland og NMF har sikret seg tre spennende navn som skal blogge om NM i brass direkte fra Grieghallen fredag og lørdag. Hvert eneste korps i elitedivisjonen og første divisjon blir anmeldt, og leserne kan komme med sine kommentarer til bloggerne.
Elite pliktnummer: LINDA EIDE
Første divisjon: ESPEN SELVIK
Elite selvvalgt: TINE THING HELSETH
Tine Thing Helseth har spilt trompet siden hun var sju år gammel. I dag regnes hun som en av Europas største talenter på instrumentet sitt. Hun har vunnet flere nasjonale og internasjonale konkurranser og priser, og reiser verden rundt og holder konserter. Hun har spilt med anerkjente dirigenter og orkestre, og gitt ut en kritikerrost CD. For denne CD-en mottok hun Spelemannsprisen 2007 for ”Årets Nykommer”.
Espen Selvik arbeider som dirigent og komponist hovedsaklig innenfor klassisk musikk og opera. Han har blant annet komponert fem symfonier og to oratorier, og «Symfoni nr. 4» fikk en prestisjefull utmerkelse i 2007. I disse dager er han musikalsk leder for Puccinis opera «La Boheme» i Korskirken med Helge Jordal som regissør. I mars skal han til Kaunas i Litauen sammen med Arve Tellefsen for å åpne et nyrestaurert konserthus, og senere i år står oppgaver i blant annet Moskva, Edinburgh og Jersey for tur. I juni skal Espen Selvik være dommer i en internasjonal klaverkonkurranse i München. Selvik har bakgrunn fra korpsbevegelsen, blant annet fra H.M. Kongens Gardes Musikkorps og som musiker og dirigent for både janitsjarkorps og brassband.
Linda Eide kan neppe kalles ekspert innen brass, men vil komme med sitt skråblikk på elitedivisjonens pliktnummer fredag kveld. Her er hennes egne ord:
Eg er jo strengt tatt eit janitsjar og symf menenske, med fortid på teverrfløyte. Har aldri sett mine bein i eit messinginstrument. (men frisøren min spelar alle typar blåseinstrument med tre ventilar, frå tuba til kornett). Så eg opplever jo brass som veldig bastant og saknar dei lyse treblåsarane, kva elles. Men det skal brass ha – det er ofte mykje reinare enn jantisjar, der sure klarinettar er eit tilbakevendande tema, og der piccoloane lett tek trommehinnene dine til himmels.
Mitt fyrste korps hadde det korte og velklingande namnet Bjørgum Kløve og Palmafossen skulemusikklag, som var eit resultat av at Voss skulemusikklag var så manga at dei hadde inntaksstopp, slik at me som budde i andre krinsar enn Vangen måtte laga vårt eige korps – tenk, slik var det på åttitalet.
BKP var blant landets landets dårlegaset korps, og me var ute av stand til å marsjera i takt. Og me hadde ei slags lightutgåve av uniform. Kjekt.
Her i byen har eg spelt i Sandvikens ungdomskorps. Men no er det meir enn 10 år sidan, og eg har dessutan aldri vore god. Eg likte så godt å spela, og øvde mykje, men eg er faktisk veldig umusikalsk, i den forstand at eg ikjke høyrer særleg godt forskjell på surt og reint. Men kanskje seks timar med pliktnummer-brass kan får orden på den defekten – satsar på det!
