Er det noe som har forandret seg må det vel være forholdet vårt til kjøtt i byen.
Dette er Oslo Slaktehus i Schweigaardsgate like før 2. verdenskrig.
Det betyr at bestemor godt kan ha stått og sett på disse kyrne i gata som står der og ikke vet at de er på tur inn til slakt. Slaktehuset og kjøtthallen ble revet i 1974.
Hit inn var det kua skulle til slutt.
Her ser du slakterhuset på Grønland i bakgrunnen, med røyk fra pipene. Dette bildet er fra 1917. Du finner mer informasjon om bildene hvis du klikker på dem.
Jeg leser om slakt i siste nummeret til Tobias:
«Kjøttet ble skittent, slimete og bedervet av transport og åpen torghandel. Salg av bedervet kjøtt eller kjøtt fra syke dyr var utstrakt. I det bedervete kjøttet oppsto likgifter, også kalt ptomainer, som førte til forgiftninger og truet matsikkerheten ved siden av de bakterielle matforgiftningene eller overføring av parasitter. Tuberkulosesyke dyr, dyr med miltbrann, trikiner eller bendelorm, og selvdøde dyr solgt som ferskt kjøtt utgjorde sammen med den dårlige hygienen en stor helsefare.»
«I 1890 registrerte sunnhetskommisjonen de tretti slakteriene i Kristiania. Flestparten var små, trange og dårlig ventilerte rom hvor «forholdene ikke kan være verre end de er». Veggene var gjennomgående tilsølte av blod og slakteriavfall. Slaktebuene stinket, og krokene hvor dyra ble hengt opp var skitne og rustne. Selv de velholdte slakteriene hadde store mangler. Folk bodde rett over slakterbuene, og flere steder rant innholdet fra grisebinger og priveter inn på naboeiendommene.»
Her øver yrkesskole-elever seg på kjøttbehandling i 1924.
Det hendte at «dyr med lungetuberkolose ble delt i to rett under brystet og bakparten deretter solgt som friskt kjøtt».
Dette er hos pølsemaker Carl Lunde i 1910.
Det kan godt tenkes at hygienen her var god, men dårlig kjøtt ble ofte kamfuflert i pølser. Fra mai 1900 ble det forbudt å tilsette sozolith, et svovelsyreholdig konserveringsmiddel som kunne gi kjøttdeig med helsefarlig bakterienivå frisk farge og normal lukt.
Matsminke drev man altså med den gangen også. På første halvdel av 1800-tallet begynte helsemyndighetene med kjemiske undersøkelser av mat og de avslørte f.eks kritt og gips i brød (for å gi det fin farge).
Kyr i Lakkegata på Grønland i 1902.
På slutten av 60-tallet kunne man fortsatt se lasting av slakt, som her i Pilestredet.
Tilbaketråkk: Bruk av oslobilder på andre nettsteder « oslobilder.no