Det var det jeg tenkte da jeg la ut på en tidlig morgentur søndag og oppdaget dette skiltet på nabogården på Grünerløkka. Men så gikk jeg nedover Markveien, og da oppdaget jeg noe annet.
Og det var at selv i en gate, bare i løpet av tre kvartaler er typen butikker fryktelig forskjellig.
Jeg bor jo her, jeg vet at det er mange forskjellige butikker i gata mi. Men selv jeg ble overrasket over hvor forskjellige de er. Jeg så gata på en annen måte da jeg hadde kamera med.
Her ser du hvor den nye eiendomsmegleren kommer. Det var en eiendomsmegler her for en stund siden også.
Det rare er at jeg ikke husker hva som har vært i dette lokalet i mellomtiden. Og det skjer hele tiden. Jeg går forbi et sted og ser at her har det sannelig kommet noe nytt, men hva var her før?
Den nye eiendomsmegleren kommer på andre sida av gata til Vinmonoplet.
Det er et trivelig gammelt bygg. For mange år siden var Beckers her,
et brunt sted med en perfekt takterrasse.
I samme kvartal som polet og den nye eiendomsmegleren ligger f.eks Body Shop.
Og en liten butikk der kunstnerne står bak disken på omgang.
Og malingsbutikken for byens fagmalere.
Bare dette syns jeg er et godt spenn. Men vi skal nedover i gata:
Litt lenger ned i veien ligger klassikeren Ramona. Skobutikken har faktisk ganske moderne sko. Jeg håper det skiltet blir stående i mange år til.
Nille er en sånn butikk som mange rynker på nesen av.
Denne er relativt ny i Markveien. Den kom i vår en gang.
Pussig valg å fokusere så tungt på stearinlys i vindusutstillingen nå i juni?
Noen butikker er nusselige, sånn som Sjarm.
De selger ting som ser gammeldagse ut.
Sprell selger leker som ser gammeldagse ut.
Sånn som disse i vindusutstillingen. Mange (alle?) av lekene er svenske, mye Pippi og Tjorven og sånt.
Noen butikker er gammeldagse på ordentlig. Sånn som denne matbutikken med ris-sekker i vinduer.
Og denne klassiske frisørsalongen.
Sound of Mu er veldig moderne. Jeg får Berlin-følelse av Sound of Mu.
Det er respatexbord og moderne musikk og moderne kunst og øl i det knøttlille lokalet.
Men de av Grünerløkkabeboerne som lar seg irritere av de hippe og urbane kaffe-latte-drikkerne blir sikkert irritert når de går forbi Mu.
Denne er også moderne. Eller sånn så det hvertfall ut, jeg har ikke vært inne her. Det ser ut som en retro-brukt-moderne-butikk.
Igjen en Berlin-feeling.
Noa Noa er en kjedebutikk som spiller på nostalgi.
Filippa K er en stram kjedebutikk med rene linjer og basisplagg. Og et New-York-aktig spray-motiv på rulledøra.
Begge de to klesbutikkene er altså kjedebutikker. Det er en del på Grünerløkka som reagerer ¨på at det kommer kjedebutikker inn i bydelen. Jeg har en mistanke om at de ikke tenker på disse to, eller Kiwi, men på Lidl og Nille. Det vil si: kjedebutikker vi ikke liker.
Markveien mat- og vinhus er et pussig sted. Restauranten har ligget her siden før Grünerløkka ble moderne. Den er ganske dyr, så jeg pleide lure på hvordan den klarte seg i dette strøket, men det gjorde den.
Hvordan var det nå igjen med Farmers Marked, er det økologisk mat eller rettferdig mat, noe i den leia er det i alle fall.
Denne bruktbokbutikken ser ut til å skulle flytte. Det er et stort lokale de har hatt.
I vinter satt jeg på denne kafèen og drakk kaffe, men da het den Rustique. Jeg kikket inn av vinduet og det så likt ut nå syns jeg, men de har kanskje skiftet eier da?
La oss avslutte med en matkiosk og en gullsmed, av den gamle sorten begge to.
Dette er bare en liten del av de butikkene som er i de tre kvartelene i Markveien. Vi har Kiwi og posthus og Pop In og sushi og indisk og storkiosk og blomster og en irsk drinking heaven og enda mer.
Denne bloggens prosjekt er å vise at byen er i kontinuerlig forandring, gjennom små, små skritt hele tiden.
Bare denne lille søndagsturen gjorde det ekstra tydelig at vi fortsatt har mangfold på Grünerløkka, men også hvor raskt endringen går. For flere av disse stedene har jeg ikke sett før, og det er da ikke så lenge siden jeg gikk nedover gata, ikke bare oppover?
Det går forbausende langsomt faktisk, forandringen av nedre Grünerløkka.
I går gikk jeg en tur noen få kvartaler østover fra Markveien og der er det virkelig forbausende anderledes. Det var deilig å se stemningen borte ved Trondheimsveien.
Torggata begynner f.eks å få litt mange nye kiosker syns jeg.
Den nederste delen av markveien er den morsomste gatestubben i hele byen. Det kommer sikkert ikke til å vare så lenge. Snart ligger eiendomsmeglerene tett i tett der.
Kjedebutikkene ødelegger den gode stemninga på Grünerløkka.
Se bare hva som har skjedd på Bakklandet i Trondheim. Der har 7-eleven og Narvesen tatt over alle de beste tomtene. Og det i en av Norges aller fineste trehusbebyggelser. De har jo ingen hemninger.
Politikerne må klare å sette begrensninger på hvor mange storkiosker og sjelløse kjedebutikker det kan være på ett sted!
Festelig rundtur
langs Markveien. For oss som har levet i bydelen i mange år er transfomasjonen av det gode; fra nedslitte og tildels tomme lokaler til en vital bydel med mange spennende foretak. Og ja, en kan ikke si nei til de kjedebutikken en selv ikke liker. Godt Brød, Sprell og Ark bokhandel er også kjedeforetak.
Det har vært negativ fokus omkring eiendomsmegler og storkiosker, men i en bydel hvor 1/3 flytter hvert år dekker de nok et behov, på samme måte som de fleste husstandene består av enslige blir det noe desverre mye ferdigmat for den enslige husstand.
Like påaktet er desverre ei heller den overetableringen av frisørsalonger og forretninger som selger dameklær og allskens remedier for kroppspleie som bydelen har.
Utfordringen er selvsagt å være selvforsynt med de fleste nødvendightsartikler slik at lokalbefolkningen unngår transportetapper. Dette også av hensyn til miljøet.
Vi ønsker oss fler butikker som selger herreklær og ikke minst en musikkforretning. Med tanke på alle de yngre som bor her er det underlig at ingen har funnet det formålstjenelig å slå seg ned her.
Ideen om at enkelte ska kunne bestemme hvilke fortak som skal få etablere seg i bydelen strider mot noe så grunnleggende i vår kultur som eiendomsretten; alle må kunnne kjøpe seg den eiendommen de ønsker og så har vi den fri etableringsretten, alle må kunne starte sitt eget foretak uten at noen skal bestemme hva de skal selge og hvor de skal operere.
Det er heller ikke sikkert at alle foretak har livets rett. Hvorvdt de selger en vare noen ønsker å kjøpe eller hvorvidt de driver god butikk er ikke godt å si.
De gode gamle dager er oppskrytt, Grünerløkka er den mest spennende bydelen i Oslo. Næringslivet er endel av den popsitive transformasjonen bydelen har blitt til del.
Ulf Granli.
Upper class!
Statsministerfruen, fru Stoltenberg uttrykker bekymring over at så mange velger Arne Jacobsen stoler i sitt hjem. Eller rettere sagt; at så mange velger å følge dagens moteretningen innen design – som til tider minner om et 50-talls tanlegekontor – og som så mange av vår tids nyrike og tildels intelektuelle overklasse føler seg tiltrukket av.
Her avsløres angivelig fruens omgangskrets.
Værsegod, Kolberg. Her er Fr.p. koden på et sølvfat. Selvsagt ser ikke de tusen hjem ut som fru Stoltenberg må ha fått inntrykk av. De som beveger seg rundt i Norges land vet utmerket godt at på den hjemmelige arena råder mangfoldet og mange kjenner seg ikke igjen i statministerfruens oppfattelse av innredningen i et vanlig hjem.
Siden alle er like rike eller like fattige i et utjevningssamfunn så finner noen nye veier for selvhevdelse da det åpenbart er et behov for å markere ulikhet.
Ulf Granli.
Hei, jeg vil bare si at nå; ca to år etter er Nille her fortsatt. Og at vi som jobber her får daglig høre at de som har bodd her i mange år, at de er så utrolig glade for at Nille er tilbake i bydelen. Mange av de andre nabobutikkene kommer å handler det de trenger av lys, stæsj, fakler, kleshengere osv som de trenger til sine butikker. Det går 1000 fornøyde kunder på den ene sinna kunden som kommer innom…