TRUKKET – VINNERNE HAR FÅTT MAIL… Vinn billetter til In Flames
I november kommer norgesvennene In Flames til Oslo Spektrum. Vi gir deg muligheten til å vinne billetter før de legges ut for salg.
Mandag 14. november spiller de svenske metalkongene In Flames i Oslo Spektrum. Med seg har de albumaktuelle Trivium fra Florida, Øya-suksessen Ghost, sønnen-til-Bruce-Dickinson bandet Rise To Remain og gledelig nok de fremadstormende Follo-karene i Insense.
For en kveld det skal bli. Billettsalget starter på førstkommende fredag, men allerede nå kan du sikre deg billett til deg selv og en kompis/kjæreste/venninne/familiemedlem eller hva det måtte være.
Fortell oss hva som er din favorittlåt med In Flames gjennom tidene, og du kan stikke av med to billetter til metalkalaset i Spektrum i november. Vi trekker konkurransen onsdag kveld, og mailer vinnere torsdag.
En gammel klassiker fra Jester Race, som «Artifacts Of The Black Rain»? En episk ballade som «Come Clarity»? Moderne melodiøse saker som «Deliver Us»? En kredklassiker som «Pinball Map»? Alt går i grisen, så lenge du har en god forklaring på hvorfor akkurat denne låten er In Flames sin beste.
Personlig favoritt? For tiden hører jeg mye på det nye albumet, som det er delte meninger om (Les kollega Helle sin anm her). Må innrømme at «Where The Dead Ships Dwell» har forbløffende mange spins på iPod-en i løpet av sommeren. Men dette handler ikke om meg, men om deg og din favoritt…så kjør konkurranse!
Clyman vil nå jeg si.
Alias!
The quiet place
veldig vanskelig spørsmål, da så mange av låtene fungerer på vidt forskjellige plan, og å velge en favoritt kommer jo helt an på dagsformen.
Jeg tror jeg må sette Free Fall fra Reroute to Remain på topp.
Dette er nært etterfulgt av Metaphor fra samme album, samt Your Bedtime Story is Scaring Everyone fra Come Clarity – de to sistnevte når jeg vil ha noe rolig, nært og følelsesladd.
Jeg liker bedre de eldre skivene. «December Flower» fra The Jester Race må bli min favoritt.
«Graveland» fra The Jester Race.
Jeg synes The Quiet Place fra Soundtrack to Your Escape fra 2004 fortsatt er en av de bedre. Den fungerer ekstremt godt live og er den sangen jeg selv alltid velger når jeg skal pushe In Flames på noen andre, som f.eks. min samboer – som nå endelig har fått øynene opp for ordentlig musikk!
Forøvrig så er System fra Reroute To Remain en fantastisk live-låt og en sang jeg føler henter mye fra nye og gamle In Flames.
Disconnected, Borders And Shading og nye Deliver Us kommer også høyt opp – men jeg tror The Quiet Place trekker det lengste strået, mye pga sin evne til å blidgjøre nye lyttere
Ordinary Story fra Colony. Både deilige melodiøse strofer og godt driv. Og litt lesbo action i videoen.
Sleepless Again er jo en tullete bra låt. Siden det er den jeg har hørt mest på, må det bli den.
Det må være Come clarity. Det var den første sangen jeg hørte av de, og den har nå fulgt meg gjennom 5 år. Husker det som om det var igår jeg hørte den for første gang. Vi var på kortur til Romania, kjørte buss mot solnedgang. De aller fleste sov, det gjorde også bestevenninna mi som satt ved siden av meg. Jeg satt derfor med musikk på ørene og deppet litt over savn av den daværende kjæresten min.
Plutselig vinket kameraten min meg, han hadde sett at jeg ikke hadde det så greit. Vi snakket om alt og ingenting og han fikk meg på strålende humør med en gang. Så kom det, da han viste meg denne fantastiske låten. Han satte ørepluggen i øret mitt og spilte Come clarity av In Flames. Vi hørte den på repeat resten av den natta tror jeg, helt til vi sovna. Og jeg husker jeg sa «Hvorfor har jeg ikke hørt om de her før?». Etter den turen hørte jeg nesten ikke på noe annet enn In Flames, og jeg ble forelsket i bandet.
Den sangen har blitt spesiell for meg og følger meg enda og hjelper meg på vonde dagen. Det gjør forsåvidt de aller fleste sangene de sine også. Og det nye albumet; Jeg forelsket meg med en gang! For et fantastisk album, for et fantastisk band!
Jeg har ofte prøvd hardt å gi folk et svar når de spør hva min favorittlåt av In Flames er men det virker klin umulig å velge en… «Come Clarity», «Pinball Map», «Leeches» og «Take this life» er alle låter som får beinmargen til å skjelve og stemmebåndet hest. En stor favoritt må være «Clouds Connected». Det bevises igjen og igjen når man hører den fantastiske oppbyggende starten på låta, pyron smeller til og Anders skriker som det ikke er noen morgendag på utekonsertene de har. Helt fantastisk. Favoritt «kardio» låt må da være «Only for the weak». Når hele Oslo spektrum løftes gang på gang igjennom hele låta… ubeskrivelig..
Men den låta som får meg til å skru opp på fulle mugger, presser frem tårene og gir dagen litt mer mening er » The chosen pessimist». Så lenge jeg har Anders skrikende i hodet mitt «I carve my name in stone» så er jeg en veldig happy camper
Swim. Mest energi per mc² i en låt noensinne.
Overraskende nok svarer jeg Zombie Inc. Det var den første sangen jeg lærte meg å spille sammen med en kompis på gitar, og har siden alltid vært min favorittsang av In Flames.
Må nok si The Mirror’s Truth fra A Sense of Purpose! <3
Uten tvil låta «Abnegation» – den starter hissig i typisk In Flames stil og holder trykket hele låten igjennom. Samtidig veksler de helt rått i mellom «ren» og «Screamo» vokal.
Abnegation er min desidert mest slitte treningslåt noensinne og vi er langt fra ferdig med hverandre enda!
Den råeste delen av låta starter cirka 2:45 og gjør meg – som ser på meg selv som Norges straighteste mann – klam i hakket.
Det er litt vanskelig, men må nok bli: Evil In A Closet.
Jeg falt for den, helt siden jeg hørte den første gang, så sitter den i mitt hjerte og jeg blir ALDRI lei den, det er bare noe med teksten og egentlig alt med den sangen som passer så fint og blir sittende fast i hode på meg. Den gir bare en utrolig stemmning. Ellers er det egentlig vanskelig å si hvem som er best, de har så mange gode sanger, men den er nok den beste, i hvert fall synes jeg det. Hadde vært utrolig å få sett dem live, ahr ikke fått det enda.
For meg er en av de flotteste låtene Metaphor. En sang som å gjøre meg både glad og trist på en gang, både på grunn av melodien og teksten. Utradisjonell metall-låt som traff meg rett i hjerte, også med tanke på innslaget av fele som gjør sangen veldig norsk-folkelig!