Buraka Som Sistema: Black Diamond

[Fabric/VME]

Buraka Som Sistema. Foto: MySpace

Alle barna fikk astma, bortsett fra Buraka, som rokka brakka.

Boom. Kan du høre tordenet? Hett, nytt klubbnavn. Idet drønnet setter i gang Black Diamond håper jeg på det beste, men frykter det kjedeligste – et par gode triks, men at et helt album blir for mye. For det siste året har jeg blitt surere for hver gang jeg har prøvd ei plate med elektronisk dansemusikk: House er best på singel, hiphopdinosauren vralter avgårde på autotune og Paris er hengt opp på start- og stoppknappen. Hvordan er situasjonen i Lisboa? Prøver de å hype meg til godt humør, blir jeg bare skuffa.

Sjangerskolen lærer oss at Buraka Som Sistema tematiserer romperistersjangeren kuduro, brakt fra Angola til Lisboas røffere strøk (les deg opp på kolonihistorie om du lurer på hvorfor det høres så «brasiliansk» ut). Alle spora er repetitiv leik med afrikaneres, koloniherrers og DJers arv. Skiftene kommer lett og intuitivt, og det demrer at denne plata er laget med lyst framfor beregning.

Ett av flere eksempler på frekk vokal er gjestestemmen Pongo Love på «Kalemba». Her hinter Buraka dessuten til Leftfields gamle mesterverk Leftism; topp humør hamres ut side om side med sugende mørke. Deilig!

«Kalemba»:

«Kalemba»

Mens de andre DJene på festen stopper for å trekke pusten hele tida, holder Buraka Som Sistema hele natta igjennom.

Siri Narverud Moen

Tags: anmeldelse, Black Diamond, Buraka Som Sistema, plate