-
Stillestående retroløp
Moving Oos: …And Understanding [Kong Tiki/Playground] Moving Oos’ stivbeinte og blodfattige soulrockforståelse begynner å nærme seg det parodiske. Med debutalbumet Peace And Love tøyde trønder-nonetten Moving Oos, bestående av Per ”Jimmy Kruder” Borten og andre skikkelser fra det rocka Norge (fra Dadafon til NullSkatteSnylterne), sine svært begrensede konseptuelle rammer til det ytterste. Det resulterte i […]
Moving Oos: …And Understanding
[Kong Tiki/Playground]
Moving Oos’ stivbeinte og blodfattige soulrockforståelse begynner å nærme seg det parodiske.
Med debutalbumet Peace And Love tøyde trønder-nonetten Moving Oos, bestående av Per ”Jimmy Kruder” Borten og andre skikkelser fra det rocka Norge (fra Dadafon til NullSkatteSnylterne), sine svært begrensede konseptuelle rammer til det ytterste. Det resulterte i en fortjent radiohit (”Romancer”), nykommerpris under fjorårets Alarm og lovord hos Pitchfork.
…And Understanding følger, som tittelen antyder, opp med mer av det samme: Ultrareferensiell, bredbeint og ukomplisert syttitallsrock som forsøksvis frir til både det platesamlende soulfolket og slagsmålshungrige motorsyklister, med Frank ”Frankie Castello” Reppens hese stemme i begivenhetenes sentrum, flankert av tre stadig mer tilstedeværende kordamer.
Problemene hoper seg imidlertid opp fra et par sekunder ute i åpningssporet ”Catch Me When I Fall”. Den illustrerer ganske enkelt den sentrale mangelen i Moving Oos-prosjektet: Det finnes ikke snev av egenart i dette universet, verken låt-, lyd- eller arrangementsmessig; ikke én overraskende vending eller en detalj som ikke kan forutses ved et kjapt blikk på platecoveret. På ”Hard To Please” presses vokalen på en måte som ville fått den mest bakfulle Rod Stewart til å kreve et nytt opptak, mens ”High Times” ligger livsfarlig tett opp til MC5 hva intensjon angår, uten å nå garasjeflaggskipet til de sprukne tåneglene.
Når et blodfattig lydbilde trekker helhetsinntrykket ytterligere ned, føles lyspunktene – de finnes nemlig, i form av den lett skotittende ”Biggest Secret” og ”Favorite Season”, en rolig avstikker fra formelen – som lite annet enn en bortkastet sjanse til å løfte orkesteret opp av hobbyband-myra. Selv et Black Crowes anno 2008, som har holdt det gående i et kvart århundre, fremfører countrysoulbluesrocken sin mer overbevisende og interessant enn Moving Oos. Mer hår på ballene har de også.
Tags: and understanding, anmeldelse, moving oos, plate
uff da
Du som har anmeldt plata (hørte anmeldelsen på radioen), har tydeligvis ikke gjort nok research. Du sa at de var hobby-bandet de påstod å ikke være, og det er jo helt feil. Det er faktisk motsatt. Bandet kaller seg et hobbyband, eller et sideprosjekt.
Hver sang på plata har referanser til eldre band, men det er gjort bevisst. Og da blir det en forskjell.
Du sa også at «Favourite Season» var et godt avbrekk fra Franks «slitsomme» stemme. Du må jo ta hensyn til sjangeren, du kan for eksempel ikke anmelde en metal-plate, og si at vokalen var slitsom! Hvis du vil høre kvinnelige ballader, så gå hjem å hør på Celine Dion plata di. Led Zeppelin for. eksempel kan også bli «slitsomt» å høre på som bakgrunnsmusikk. Frank Reppen er en glimrende vokalist, og i tidligere anmeldeser har det blitt sagt at han er en av Norges beste rockevokalister, noe jeg må si meg enig i.
Du har rett i at det ikke er nyskapende, men man kan ikke alltid finne opp musikken på ny. Det har vi sett mange mislykka forsøk på. Det er få band i Norge innen denne sjangeren, og jeg synes de gjør en god jobb. Du har kanskje rett i at det er formel-rock, men ofte er det enkle det beste. Du burde ta deg en tur på konsert å se de live. Et helt fantastisk live band!
Tenkte at jeg ikke skulle bli usaklig her, men siden du har vært det med din barnslige avslutnings-setning, så gir jeg deg samme mynt tilbake. Hår på ballene?? Noe så homo som den stygge, rare stemmen og dialekta di (høres ut som du er fra Stavanger-område og snakker bokmål) har jeg ikke hørt på lenge. Du må jo være kastrert.
Moving Oos fikk 4`er i både Dagbladet og Adressavisa, og 5 i VG.. Rare greier..må vel være anmelderne der som ikke har peiling???
Syns det er veldig dumt at Lydverket, som er høyt respektert innen musikkmiljøet, har en så teit anmelder.
Dialekt- och homohets. Sakligt. Börjar undra om det är en speciellt god idé att ha öppet för kommentarer under anmeldelser. Börjar fatta varför VG och i de flesta tillfällen Dagbladet inte har det.
Da har du misforstått. Som jeg skrev, så var det fordi anmelderen var usaklig først. Har ingenting imot homoer. Men har i mot folk som ikke snakker dialekta si skikkelig, og prøver å snakke pent på radion, og i tillegg ikke gjør skikkelig research. Men ellers kan man mene hva man vil.
Hei, Camilla Haugen. Er redd det faktisk er slik jeg snakker også i det daglige – stygt, rart og Stavangeraktig. Kommer opprinnelig fra Mandal, men dialekten har nok blitt herpa av lang tids opphold i inn- og utland. Jeg kan ikke gjøre stort annet enn å beklage, og eventuelt prøve å legge om til en mindre støtende dialekt – her mottas forslag med takk – i fremtidige sendinger.
Kör Skånedialekt! Den orginala svenska boogierock-dialekten!
Så lenge vi hører du er fra Sørstatene, går det greit. The South will rise again!
STIVBEINT OG BLODFATTING SOULROCKFORSTÅELSE?!
Jøss,det høres jo helt vanvittig ut.Må få tak i den plata pronto!
Det beste er at denne plata frir til både det platesamlende soul folket
og slagsmålshungrige motorsyklister
Det et jo en geni-strek i seg selv
Men Moving Ooos er både blodfattig og i hobbyband-hengemyra og når ikke opp til de sprukte tåneglene.
Her snakker vi Iskalde Grøss!
Marius: denne plata har visst inspirert deg..Yep må kjøpe den!
Det er jo fascinerende at VG og Dagbladet ikke har åpent for kommentarer under anmeldelser. Kanskje et tegn på at anmeldere i bunn og grunn er enda mer hårsåre enn artister og fans?
For øvrig synes jeg Asps dialekt er full av egenart, men noen foretrekker åpenbart trønderengelsk.
Camilla Haugen, du legger kanskje ikke merke til hvor utrolig lite oppegående du virker ved å først være usaklig i innlegget ditt, for deretter å forsvare det slik: «Anmelderen var usaklig først!». Voksent. Å gå til angrep på noe personlig som dialekt, syns jeg uansett er unødvendig. Som han selv skriver her, er det sånn han snakker. Cred til han for at han tar det så pent.
Synes plata er fin jeg. Kanskje fordi jeg liker slik musikk? Greit nok at anmelderen ikke liker konseptet. Men for meg blir det feil når terningkast to begrunnes med at musikken ikke er annet enn den utgir seg for. Ja ja. Hvorfor bry seg? Jeg trenger ikke mer kred, og hører på det som får meg til å føle noe.
Den plata er rimeli rævdårli ass. peace & love var middelmådig den og. slående likhet mellom den natural man på peace & love og skunk, siste kutt på mc5′s high time, må høres. kvalmende.
moving oos er et meget lite orginalt, post-coverband i mine øyne
For å sitere en amerikansk venn av meg, «Hey Ted..have you heard that Black Crowes has uploaded some previosly unreleased songs on Myspace..?»
Men for all del…Moving Oos funker greit det,men hvorfor ikke heller bare kjøpe en Black Crowes-skive til 79 spenn på platekompaniet? Bedre og billigere..
…….ja jeg hadde det på tunga — det var BLACK CROWES -
sjukt likt musikk og vokalisten også !!!
blå(blues)kopi ?