Neneh Cherry & The Thing - The Cherry Thing
Sexy beist
Soul, støyrock og frijazz møtes til trekant i himmelen.
Neneh Cherry, hvor har du vært hele mitt (voksne) liv? Den svenske rapperen, vokalisten og låtskriveren hadde sine sju sekunder i rampelyset med ”Buffalo Stance” fra det underkjente albumet Raw Like Sushi (1989), der medlemmer fra det som skulle bli Massive Attack var involvert – og fem år seinere, med Youssou N’Dour-duetten ”7 Seconds”.
Likevel, tross kollaborasjoner med navn som Gorillaz, Groove Armada, Pulp og Peter Gabriel i nyere tid: Cherrys store internasjonale gjennombrudd har aldri føltes som noen overhengende trussel. Det kan dermed synes oppsiktsvekkende at det måtte en eksperimentell norsk-svensk jazztrio – den allestedsnærværende sjangerspydspissen The Thing – til for å få den nå 48 år gamle chanteusen til å skinne på ny.
Samarbeidet er imidlertid mer naturlig enn det kanskje umiddelbart kan virke som. The Thing, som består av saksonfonist Mats Gustafsson, bassist Ingebrigt Håker Flaten og trommis Paal Nilssen-Love, er ikke bare oppkalt etter Nenehs stefar Don Cherrys låt med samme tittel fra 1966 – de har også spilt en rekke av låtene hans siden starten i 2000. Og tidligere The Thing-kollaboratører teller Thurston Moore og Jim O’ Rourke – skikkelser som nettopp beveger seg i det lumske skjæringspunktet mellom rock, støy og jazz.
På The Cherry Thing klikker det uansett som aldri før. Av de åtte sporene på albumet er seks coverlåter, og det er forbløffende hvor naturlig kvartettens tolkninger av sitter ved siden av hverandre.
Jazzbautaer som nevnte Don Cherry og Ornette Coleman (sjekk nydelige ”What Reason”) er representert i repertoaret, det samme er MF Doom (”Accordion”) og Martina Topley-Bird (lumre, bluesmørke ”Too Tough To Die”). For ikke å snakke om Stooges’ ”Dirt” og Suicides ”Dream Baby Dream” – to ytterpunkter i det avgjørende spennet mellom spetakkel og skjønnhet.
Men kanskje er det de to spesialskrevne låtene som aller best illustrer hvilken bragd dette samarbeidet er. Både Neneh Cherrys ”Cashback” og Mats Gustafssons ”Sudden Movement” bærer låtskrivernes signatur hørbart, men er samtidig åpne, rastløse og prøvende – enkel instrumentering og tidløse arrangementer har sjeldent hørtes større og mer moderne ut.
The Cherry Thing låter ikke som noe annet du kommer til å ramle over i år – eller de neste, for den saks skyld. Sirkelen er ikke sluttet, men snarere sparket i gang. Få dem for guds skyld med deg på festival i sommer.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Lydverket, marius asp, Neneh Cherry, plate, The Cherry Thing, the thing
Endelig noe som skiller seg ut!!
Småpirk: Suicidelåten de covrer heter ‘Keep Your Dreams’.
Ellers var dette strålende saker, nydelig musikk.
Småpirk: Suicidelåten de covrer heter ‘Keep Your Dreams’.
Ellers var dette strålende saker, nydelig musikk.
Hei Aksel,
Litt småpirk tilbake: «Keep Your Dreams» er ganske riktig å finne som bonusspor på bandets selvtitulerte debutalbum (1977). Sangen som covres her er imidlertid låten «Dream Baby Dream», som ble sluppet som singel i 1979 (og er gitt ut som bonusspor på bandets andre selvtitulerte album; nå kanskje best kjent som The Second Album). Bruce Springsteen covret forøvrig «Dream Baby Dream» på sin 2005-turné.
Litt tilleggskuriosa, siden vi nå først er på det kjøret: Ornette Coleman-coveren står oppført som «What Reason» her – originalversjonen (fra den briljante ’71-skiva Science Fiction) heter «What Reason Could I Give».
Hilsen Marius, Lydverket
WiMP har hvertfall gitt Coleman-coveren originaltittelen, annerledes på CDen altså?
Men nå er vel Keep Your Dreams og Dream Baby Dream samme låt med to forskjellige navn. Ja, det er to forskjellige innspillinger, men det må vel likevel kunne sies å være samme låt.
Hehe, nerding er gøy.
Låtene minner utvilsomt veldig om hverandre – akkordprogresjonen er for eksempel den samme på begge.
Tekstene er imidlertid ikke helt identiske. Og den mest påfallende forskjellen er bassgangen på «Dream Baby Dream», som i mine ører utgjør en stor del av låtens appell. På sett og vis høres den ut som en ferdigere versjon av «Keep Your Dreams».
Det er uansett – udiskutabelt – «Dream Baby Dream» som covres på The Cherry Thing.
Hilsen Marius
Jeg vet at det er Dream Baby Dream som covres, ja, det står til og med på tracklistinga, men jeg mener uansett at de er så like at de ikke bør ses på som to forskjellige låter, heller to versjoner av samme låt. Selv om de har ulike titler. Selv om de har lagt til en bassgang.
Tekstene er jo ganske forskjellige da:
DREAM BABY DREAM:
dream baby dream
dream baby dream
dream baby dream
forever,
and ever
keep those dreams burnin’ forever
keep those dreams burnin
forever…
and ever..
dream baby dream
dream baby dream
forever
dream baby dream
dream baby dream
dream baby, dream baby
dream baby dream
forever
dream baby dream
come on baby you gotta keep those dreams burnin’
keep those dreams baby
dream baby dream
dream baby,dream baby,
dream baby, dream baby
forever…
keep that flame burnin’
keep that flame burnin’
forever
dream baby dream
dream baby dream
forever, and ever
forever, and ever
yeah, those dreams keep you free
kepp holding on yeah..
dream baby, dream baby,
dream baby.
forever and ever
dream baby dream
i see that smile on your face
yeah
yeah, makes you free
i see that smile
huh…
oh..
dream baby dream
dream baby dream
dream baby dream
dream baby dream
forever …
KEEP YOUR DREAMS:
Dream
Baby dream
Keep them dreams burning, baby
Keep that feeling burning forever
Dream
Baby dream
Forever
Dream
Dream baby
Keep that feeling burning forever
Keep them dreams blazing forever
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Forever
Dream
Dream
Dream baby
Dream baby
Dream baby
You gotta dream baby
Dream baby
Dream baby
Keep them dreams burning forever
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Dream baby
Forever
kan me håpe på a-listing på p3?
Du har glemt at Neneh også var med på Matt Johnsons The The-prosjekt, og bidro med vokal på skiva Infected; låten var ‘Slow Train to Dawn’!
Du har glemt at Neneh også var med på Matt Johnsons The The-prosjekt, og bidro med vokal på skiva Infected; låten var ‘Slow Train to Dawn’!
Glemt og glemt. Hun har bidratt på en rekke enkeltlåter de siste 20 årene, men plasshensyn tillater ikke å få med alt.
Forøvrig en heit kremplate!
Du har glemt at Neneh også var med på Matt Johnsons The The-prosjekt, og bidro med vokal på skiva Infected; låten var ‘Slow Train to Dawn’!
Takk for anbefalingen
Takk for anbefalingen
[...] http://www.nrk.no/lydverket/sexy-beist/ [...]
[...] The Whitest Boy Alive, Manu Chao, og ikke minst Neneh Cherry & The Thing som ble belønnet med en sjelden sekser for platen sin her hos Lydverket. Festivalen arrangeres i år fra 5. til 7. [...]
[...] programmet i sin helhet – som spenner fra Manu Chao og Halvdan Sivertsen til Alina Devecerski og Neneh Cherry & The Thing – er dette neppe noe jeg hadde betalt 1500 kroner for (samt tilsvarende for tur/retur med båt). [...]
Ornette Coleman’s The Shape of Jazz To Come skrudd opp til elleve med en rimelig solid vokal oppå? Uten tvil. Støyrock? Tvilsomt.