Bak artistnavnet I Blame Coco skjuler Stings 20 år gamle datter Eliot Paulina Sumner seg. Med på sin første singel, «Caesar» har hun Robyn – og debutskiva The Constant er spilt inn i Sverige hos fast Robyn-makker Klas Åhlund. I tillegg har hun samarbeidet med Pete Doherthy og Miike Snow – ja, det er litt av et stjernelag som backer unge Coco.

Det som peker seg mest ut ved The Constant er vokalen. I Blame Coco høres eldre ut enn hun er, og synger i teatralske, store vendinger. Stemmen understreker hennes adrogyne fremtoning, og er mer interessant enn vakker. Siden den er såpass spesiell burde hun variere mer enn det som er tilfellet på The Constants 14 spor. Det er nemlig ingen tvil om at hun er et sangtalent, om hun enn ikke kommer helt til sin rett i første runde.

Vokalmessig viser I Blame Coco seg fra sin beste side på nevnte «Caesar», samt kraftfulle «Please Rewind» og «No Smile» – hvor hun flere ganger synger skremmende/imponerende likt Sting.

Jeg er usikker på hvor lurt det er å sole seg i svenskeglansen. The Constant er helt klart mat for dem som har fått blod på tann av de to skivene Robyn har utgitt i år – men Coco burde heller tråkke opp sin egen sti. Klas Åhlund har nemlig ikke gjort en like interessant produksjon for I Blame Coco som for Robyn- den høres ved flere anledninger ullen, forutsigbar og lite nyskapende ut. Særlig «No Smile» høres ut som forkastet materiale fra Åhlunds eget band Teddybears.

Produksjonen gjør det lett å å forholde seg likegyldig til flere av låtene; mange av dem blir for like, og materialet later enkelte ganger til å ikke være ferdig fordøyd. Det største unntaket er synthfesten «Turn Your Back On Love», som fungerer som et deilig, svevende avbrekk på skiva.

Til tross for at det er noe uforløst, ligger potensialet helt tydelig her. I Blame Coco er en spennende debutant – som kan ha mange suksessrike år foran seg om hun tar gode valg fremover.

I Blame Coco feat. Robyn -» Caesar»:

Tags: anmeldlelse, I Blame Coco, Terningkast 4, the constant, trine aandahl