Kyndige fingre
Bylarm: Therese Aune, Café Stenersen Therese Aune er ikke bare en dyktig låtskriver og pianist – hun har i tillegg en fin stemme, og vet det kanskje litt for godt selv. Etter Marta Breens korstog mot mannlige anmeldere og deres ørkesløse språkføring i møte med kvinnelige artister, kjenner jeg det rykker nervøst i pekefingeren idet […]
Bylarm: Therese Aune, Café Stenersen
Bylarm 2009. Therese Aune. Foto: Tom Ivar Øverlie, NRK
Therese Aune er ikke bare en dyktig låtskriver og pianist – hun har i tillegg en fin stemme, og vet det kanskje litt for godt selv.
Etter Marta Breens korstog mot mannlige anmeldere og deres ørkesløse språkføring i møte med kvinnelige artister, kjenner jeg det rykker nervøst i pekefingeren idet jeg taster inn «yndig» om kveldens intime konsert med Therese Aune på Café Stenersen.
Det er dessuten ikke hele sannheten – tross bruk av lekepiano og kazoo, snurrige tekster om å sitte i et tre og kaste stein mot sola og en jazza sass som slett ikke sitter like godt i kjeften på alle kaukasiske vokalister, uansett kjønn, er noe av Aunes styrke at hun tør å bryte tilløpene til pur skjønnhet ved å sno seg rundt melodiske konvensjoner og infame vendinger.
Coverversjonen av Aquas «Barbie Girl» er – tro det eller ei – et velkomment innslag; her viser hun satiriske muskler en Nellie McKay verdig. Den er også et tiltrengt avbrekk fra den nærmest Jeff Buckley-aktige ømheten Aune åpenbart føler for sin egen stemme; hun sklir rundt i egne fraseringer og fråtser i vokal vellyd i en grad som – det skeletale, likelydende kompet tatt i betraktning – etterhvert føles enerverende og maniert. Det er en liten nedtur, men det blir definitivt spennende å følge Therese Aune videre.
Bylarm 2009. Therese Aune. Foto: Tom Ivar Øverlie, NRK
Marius Asp
Tags: anmeldelse, by:Larm, Bylarm09, Café Stenersen, konsert, Therese Aune
