Grym gubbepønk og irsk finfolk

Uventet og gledelig ble en irsk indiefolkster og fire amerikanske gubber SXSW-høydepunktene på torsdag. Lover, siste gang det skrives under denne festivalen, men det ér noe eget ved å uventet ramle inn på et spillested fullstendig uvitende om hva som venter. Torsdagen i Austin startet kanon, da konserten med Vivian Girls var utsatt. Tid ble gamblet til […]

Skrevet av:
Publisert 2:15 21 mars, 2009
Lisa Hannigan. Foto: myspace.com/lisahannigan

Lisa Hannigan. Foto: myspace.com/lisahannigan

Uventet og gledelig ble en irsk indiefolkster og fire amerikanske gubber SXSW-høydepunktene på torsdag.

Lover, siste gang det skrives under denne festivalen, men det ér noe eget ved å uventet ramle inn på et spillested fullstendig uvitende om hva som venter. Torsdagen i Austin startet kanon, da konserten med Vivian Girls var utsatt. Tid ble gamblet til fordel for spillestedet ved siden av. Takk og lov.

Lisa Hannegan er meg ikke bekjent fra tidligere, kanskje fordi jeg er det meste annet enn begeistret for Damian Rice, som hun er mest kjent for å ha samarbeidet med. Lisa er i en annen liga. Du kan pjatte hvor mye du vil om at du er lei jenter som spiller rolig, folkish popmusikk – Hannegan er i stand til å smelte de mest frosne skeptikerhjerter.

Lisa Hannegan @ SXSW

Lisa Hannegan @ SXSW

Melodiene er snikende, men tydelige, aldri slappe, som gjerne er tilfellet hos folkbaserte kolleger. Med en form for pumpeorgel, trompet, harmonica, kontrabass, trommer og ymse gitarer i bandet, fremstår hun som en mindre hektisk Beirut. Stemmen er imidlertid hennes sterkeste instrument, som en folkpopens Sade. Hun stresser aldri, poserer aldri (som det burde være undøvendig å skrive, men dét er det mye av både på SXSW og ellers). Hun slapp albumet Sea Sew i fjor. Sjekke ut asap.

Sub Pop Records er både rutinerte og tidvis glimrende. På kvelden deres noen kvartaler unna viser det seg dessuten at ferske signinger med gamle gubber kan overraske. Som Brooklyn-kvartetten Obits.

Hodebunnen skinner såvidt på issen, de er gråstenkte ved tinningen og kledd i skjorter og utvaska t-trøyer. Typisk Sub Pop-gubber, men ikke med et forholdsvis ferskt band som dette, med folk blant annet fra DC-bandet Edsel og Hot Snakes. Vokalist Rick Froberg (fra sistnevnte) ser ut som en Stephen Malkmus som har levd 20 ganger røffere, er omtrent like mange ganger sintere og drar resten av bandet med på nettopp de notene.

De tar seg god tid, som eldre mennesker gjør, lar rytmikken dvele og dra lasset, selvsagt med gitarene glimrende i fokus, som et Mudhoney i garasjen med The Stooges. Er Obits fedrene til No Age?

Obits

Obits

Tags: , , ,

Del "Grym gubbepønk og irsk finfolk"

Legg igjen en kommentar