Senterpartiet får 500.000 kroner fra Eidsiva Energi og 200.000 kroner fra Troms kraft. Statsrådene Terje Riis-Johansen og Liv Signe Navarsete har nok hatt endel plagsomt søvnløse netter etter å ha svettet foran tv-kameraene.
For dem som skriver politisk dramatikk, er dette garantert en sak som legges i arkivet. Kunsten bruker virkeligheten, og virkeligheten har det med å etterape kunsten. The West Wing er kanskje det beste eksemplet. Dramatikerne brukte rådgivere fra Bill Clintons presidentperiode og endte opp med å velge Matt Santos til ny president – i en kampanje og en karakter som lignet forbausende på det som kom med Barack Obama.
Hva kan man hente dramatisk ut av kraftpengene til Senterpartiet? Det mest interessante er viljer. Når resultatet er så belastende for et parti og to statsråder som her, er det fristende å antyde at det ligger beregning bak. Noen kjenner den interne partikulturen og ledernes psykologi og lemper denne bomben inn i flokken. Nå koser de seg med å bivåne de flaue forestillingene, mens de planlegger neste trekk.
Man må være litt ond for å skrive god dramatikk.