Eia-debatten tok med raseprogrammet (NRK 1 12.april) en ny vending. Jeg har tidligere påpekt at arv og miljø debatten manglet innsyn i handlingsfriheten, hvordan vi nok kan betraktes som objekter, men at vi alle er subjekter i våre egne – og andres – liv. Særlig er vi subjekter i formingen av det sosiale, begreper, avtaler og institusjoner. Vendingen i raseprogrammet var bort fra fakta om kroppene og handlingene våre til diskusjon av rasebegrepet og hvordan rase kan undersøkes. Spørsmålet var finnes raser og er noen raser overlegne andre. Svarene var usikre, men spørsmålene ble stående, tross påstander om at spørsmålet var dårlig. Det som manglet denne gangen var begrepsinnsikt. Begreper er sosiale fakta. Begreper får mening ved at ting og lyder tildeles status. Lyden hus betyr hus. Begreper finnes ikke i den fysiske naturen. Men dermed kan begreper ha status uten at de tilsvarer noe i den målbare, registerbare virkeligheten. Mennesker kan dessuten ha interesse av å omgjøre sosiale fakta til natur. Raseteorien kan være en slik omgjøring. Hvite europeere tok – gradvis – makten i Sør Afrika. Slik måtte det være fordi hvite europeere er biologisk mer rasjonelle enn svarte afrikanere. Eller slik måtte det være fordi det var guds vilje. Denne begrepskritikken, omformingen av sosiale privilegier til natur, var tilstede i programmet, men den ble ikke utviklet. Spørsmålet «finnes raser» ble stående som et godt spørsmål. Begrepshistorien og forskningen som ble referert på biologiske forskjeller mellom grupper tilsa vel det motsatte.
Thorvald Gran
Jeg ser Thorvald Gran sier at spørsmålet var finnes raser og er noen raser overlegne andre?
Det var ikke det som skulle belyses, det var: er det forskjeller mellom raser, fysisk og mentalt? Det er kanskje fordi mange tolker forskjellene om til overlegent eller underlegent at det skaper rabalder. Det er mye bedre å belyse et tema for å unngå misforståelser enn å tie det ihjel. Når folk vil prøve å stoppe
kunnskap trekker jeg paraleller til kirken opp gjennom tiden.
Kunnskap er nettopp bare kunnskap.
Hvorfor er begrepsinnsikt en mangel? På hvilken måte lider programmet som følge av denne mangelen?
Innefor en gitt gruppe, gruppen som startet med å måle IQen på hverandre da de definerte og formet spørsmålene og oppgavene som skulle løses, var en av dem som oppdaget at dette kunne gi et fortrinn som kunne begunstige dem selv. De ble kalt Kalahari-folket, og deres IQ-test som ikke var en IQ-test men en NQ-test (Natural Quotient)ble målt mot egenskaper som overleveslesinnstink, katatrofehåndtering, sporing av dyr under jakt,og varsomhet i møte andre dyr, herunder rovdyr. NQen til Kalahari-folket var høy, like høy som noen av deres ausralske aboriginals og newzealandske Maorier. Senere fikk de rede på at det fantes en med nesten like høy NQ som dem selv, hans navn var Joseph Campbell, og hadde i all hemmelig studert urfolks levekår og særtrekk over flere generasjoner..
http://en.wikipedia.org/wiki/Joseph_Campbell
Enhver stamme vil i all tid sikre sitt eget arvmaterialet, ved å innovere verktøy som kan begunstige denne gruppens fortrinn. Dette gjelder også i yrkesliv, rase, religion, politikk og eller i væren..