skraatak – Bokbloggen http://blogg.nrk.no/bok En blogg fra NRK Wed, 14 Sep 2016 08:33:44 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.9.2 Tre greie bøker om sosiale medier http://blogg.nrk.no/bok/2013/03/15/tre-anbefalte-fagb%c3%b8ker-om-sosiale-medier/ http://blogg.nrk.no/bok/2013/03/15/tre-anbefalte-fagb%c3%b8ker-om-sosiale-medier/#respond Fri, 15 Mar 2013 11:11:01 +0000 http://blogg.nrk.no/bok/?p=3405 Les videre ]]> Johanne Magnus gjesteblogger om sine favoritter av faglitteratur om sosiale medier, i kjølvannet av stadig flere bøker om emnet som skrives på norsk. Blogger, student og some-nerd skraatak har lest og sammenlignet tre bøker hun mener har bred appell.

I mengden av bøker om sosiale medier, har jeg noen anbefalinger for tvitrere, Facebook-fantaster, ferske bloggere og studenter.

Erik Qualman: Socialnomics, – how social media transforms the way we live and do business (John Wiley & Sons, 2011)
Denne forskningsbaserte fagboken handler om endringer i bruken og nytten av sosiale medier, og er bygget opp på intervjuer med en mengde firmaer, utdanningsinstitusjoner og NGO’er. Han viser hvordan utviklingen i Facebook gikk fra å være de unges sted, til senere å bli mer populært for stadig flere og at Twitter begynte som tumleplass for eliten, for senere å bli populært blant yngre og folk flest. Han viser hvordan sosiale medier er et godt verktøy både for markedet og privatpersoner.

«Obama would not be president without the internet» (Qualman;90)

En annen, kanskje i overkant positiv, uttalelse om sosiale medier fra Qualman er; «du ikke lenger trenger å finne en jobb, jobben finner deg». Han hevder også at ord gjennom sosiale medier beholder sin opprinnelse, at det er blitt lettere å se hvem som sa hva, og dermed lettere å unngå misforståelser kontra IRL.

Qualman trekker også fram kritiske punkter. Mens det før bare gjaldt å lese den ferdigredigerte papiravisen, bombarderes du nå av nettaviser og nyhetsteder døgnet rundt. Redaktøren har abdisert, og du må selv velge blant 100-vis av nyheter i en evig strøm.  Og vil du selv være aktiv på sosiale medier, må du kunne redigere nettprofilen din.

Socionomics… har illustrasjoner, og er delt opp i flere kapitler som avsluttes med oppsummeringer. Språket er lett og humoristisk. Han peker på hvordan reality-tv er blitt erstattet med reality-sosiale medier. Nå skal det handle om deg og meg og oss, og i grunnen aller mest om meg, MEG! (the me generation).

Ida Aalen: En kort bok om sosiale medier (Fagbokforlaget 2012)
Medieviter og interaksjonsdesigner i Netlife Research, Ida Aalen skiller nøye mellom de ulike sosiale mediene, og forklarer hvorfor noen slår igjennom og får suksess, mens andre blir nedlagt etter kort tid. Hun har skrevet en håndbok om hvordan vi bruker sosiale medier og hvordan sosiale medier preger vår hverdag. Hun gir også en lettlest introduksjon til forskningen på sosiale medier. Boken er er oversiktelig i kapitler, faktabokser og med illustrerende grafer. Boka er liten og handy, men rommer mye historisk fakta, tall og sosiologiske teorier. Alt blir formidlet på et nivå for folk flest, med korte historier som beriker leseropplevelsen.

Aalen legger også inn en del allmenn sosiologi. Bruken av sosiale medier styrker vår sosiale kapital i sosiale medier. Men så må vi spørre hvor langt vi kommer med slik kapital IRL. Aalen trekker også fram Erwing Goffmann, en annen ybersosiolog, som sammenligner livet med et teater. Vi oppfører oss ulikt i ulike sosiale sammenhenger. I noen sammenhenger er vi mer bevisste og korrekte i vår fremstilling, kalt vår frontstage. I andre settinger kan vi være mer tilbakelent og scruffy, kalt backstage. Det spennende med sosiale medier er at her har vi en sammenheng der det er mulig å være både front- og backstage samtidig, mener Aalen. Skillet mellom privat og offentlig svekkes. På bloggen din kan du være frontstage slik du er, eller frontstage extrapluss, og kanskje legge på litt ekstra, eller du kan presentere din backstage, bloggstille deg og skrive om livets besværligheter.

Skeptikerne tror at sosiale medier bare er anonymitet. Men anonymiteten er det mulig å overvinne.
«For å bli kjent med hverandre må vi fortelle om oss selv», skriver Aalen.
Og når andre kommenterer og melder tilbake blir vi ikke bare kjent med dem, vi får også tilbakemeldinger på oss selv.

Thomas Moen: 123 blogg for nysgjerrige, nybegynnere og eksperter (Cappelen Damm Akademisk, 2012)
Lettlest, informativ og en fin bruksanvisning for bloggere i startfasen. Jeg leste den ferdig på et par timer og ble grepet av en enorm blogglyst. Moen kommer med enkle og nyttige tips om hva man skal fylle en blogg med, både når det gjelder tekst og bilder. Som nevnte Qualmann lærer Moen deg hvordan du kan få flere lesere i tillegg til å skildre bloggskikk og fortelle hvordan du kan tjene penger på blogging. Boken er liten, lett og passer fint i vesken. I tillegg har boken flere QR-koder som kan scannes med smarttelefonen og gir tilgang til videoer som hører til.

Moen stresser at det viktigste med bloggen er innholdet. Det hjelper ikke med lekkert design om ikke innholdet engasjerer. Du må skrive om noe av det du har på hjertet.

Det er et tankekors for meg at Norges mest besøkte blogg er Fotballfrue. Hun skriver daglig frontstage om sin perfekte hverdag, om sminke, mote, kosthold og trening. Heldigvis finnes det også bloggere som går mere backstage.

Moen forklarer hvordan du som blogger kan få flere lesere. Selv har jeg forsøkt flere av tipsene uten det store gjennombruddet. Det er mange tilfeldigheter som spiller inn om en blogg blir populær eller ikke. Boken har lite historisk fakta, og den sier ingenting om hvem som bør blogge eller betydningen av blogging. Jeg savner å lese hvordan blogg stiller seg i forhold til de andre sosiale mediene. Hvordan kan blogg styrke/innvirke på andre sosiale medier?

Godt vant fra de fleste andre bøker om sosiale medier, synes jeg 123blogg mangler illustrasjoner. Ellers er denne boken et must for unge blogg-spirer!

Hva er forskjellen, egentlig?
Mens Ida Aalen forklarer suksess eller fiasko på sosiale medier med alder, mener Erik Qualman at popularitet er resultat av skryt, konkurranseinnstilling og coolness. Aalens bok forklarer heller ikke hvordan du blir bedre på sosiale medier, men det gjør Qualman. Han mener at det er bedre å feile enn og ikke delta i det hele tatt. Han foreslår også flere personer på Twitter det er lurt å følge.

Hans Socialnomics… retter seg mot studenter og bedrifter med ambisjoner om å mestre sosiale medier. Boken er mest rettet mot økonomi, salg og kunder, mens Aalen fokuserer på de mellommenneskelige relasjonene i sosiale medier. Hun forklarer hvordan de sosiale mediene kan gjøre deg mer sosial på en teknologisk måte. I tillegg stiller hun spørsmål, som «er vi oss selv på sosiale medier?», «Hva er privat og hva er offentlig» og «Hva skal deles med hvem?». Hun skriver også om hva vår økende nett-aktivitet fører til.

Aalen skriver mer nøytralt med høy fakta-faktor. Hennes bok er den mest akademiske, men hun klarer å gjøre det til underholdende lesning. Det eneste jeg savner må være Aalen’s personlige stemme. Hva er hennes forhold til sosiale medier? Hva mener hun selv?

Qualman er mer personlig i fremstillingen og serverer egne meninger. Det er tydelig han skriver mye ut i fra egne erfaringer. Selv om boken er allsidig, småvittig og innholdsrik, blir den litt for «amerikansk», med enkle og kjappe løsninger/konklusjoner.

Moens 123blogg holder seg til blogging. Boken har glatte og brede sider med mye luft. Den er lettlest og rettet mot de som vil starte en blogg. Forfatteren forklarer enkelt hvordan du lager en blogg, fyller den med innhold og får lesere. Boken passer fint til de aller ferskeste, som kan supplere med de to andre bøkene etter hvert.

Viktig å fylle på med faglitteratur om sosiale medier?
Noen av oss er mer eller mindre avhengige av sosiale medier, ja kanskje hekta. For oss er det nyttig, jeg vil gå så langt som å si viktig, å få på plass litt fagbakgrunn og refleksjon rundt dette som vi bruker litt for mye tid på.

Etter faglesing blir det mye morsommere, og etter hvert søler du bort mindre tid også. Det er lett å tro at vi vet hva vi gjør når vi trykker «like», deler lenker og chatter.

Etter å ha lest Aalen er jeg blitt langt mer bevisst mine digitale spor. Det er bra å bli klar over hvilke enorme kommersielle krefter vi flørter med i sosiale medier.

«Før måtte man anstrenge seg for å huske noe, nå må man anstrenge seg for å få noe slettet» (Aalen; 116).

På nettsiden Huffington Post stod følgende innlegg på trykk tidligere i år: Quitting Facebook Is The New ´I Quit TV´(You Hipster You). Er sosiale medier truet? Jeg tviler. Men hvilket sosialt medium vi benytter og hvordan, endrer seg stadig.

Ida Aalens bok blir mitt norske førstevalg. «En kort bok om sosiale medier» har fått andre gode tilbakemeldinger og er allerede pensum på faget Digital kultur på Universitet i Bergen.

Nylig ble Sosial kommunikasjon, personlig, samtale, verdi av Cecilie Staude, høyskolelektor ved BI, og statsviter Svein Tore Marthinsen utgitt på Kommuneforlaget. Johanne Magnus har blogget om den også.

]]>
http://blogg.nrk.no/bok/2013/03/15/tre-anbefalte-fagb%c3%b8ker-om-sosiale-medier/feed/ 0
Hva er Litteratursymposiet i Odda uten Frode Grytten? http://blogg.nrk.no/bok/2012/10/15/litteratursymposiet-i-odda-2012/ http://blogg.nrk.no/bok/2012/10/15/litteratursymposiet-i-odda-2012/#comments Mon, 15 Oct 2012 13:51:23 +0000 http://blogg.nrk.no/bok/?p=2481 Les videre ]]> Litteraturfestivalen i Odda har satt agendaen for litterære og politiske samtaler hver høst i ti år. #oddaoddaodda var også veldig synlig på Twitter og Instagram i år. NRKbok inviterte Johanne Magnus aka skraatak til å oppsummere årets opplevelser i den gamle smelteverk-bygda.

Det lille tettstedet Odda ble overfylt av litteraturkjerringer, forfattere og andre litteraturglade mennesker på årets Litteratursymposium. 10-14 oktober har Odda handlet om opplesninger, samtaler, debatter, konserter, utstillinger, byvandring og pisspreik. Alt sammen på høyt nivå og fullt av frigjørende humor. Årets festivaltema var «fengsla», som i juss, forbrytelse og straff. Kjærlighet og begjær. På grunn av misforståelser gikk jobben min for symposiet til en annen, men jeg fikk alle fordelene som hørte med. Arbeidsgiveren min ga meg både et 3-etasjes hus, festivalpass og matkuponger til fri benyttelse. Jeg opplevde Odda på sitt beste og ble fengsla, selv om det er vanskelig å si hva som fengsla meg mest. Symposiet var et mangfold av arrangementer fra bokprat med kong Dag Solstad og debatt om demens-poetikk til pensjonistmøter og lavterskeltilbud. I tillegg til lokal forankring og bruk av lokale forfattere deltok flere anerkjente skribenter og gjester fra Norden. Arrangementene var spredt utover hele bygden og spesielt møtene som tok plass i det ærverdige smelteverket var en unik opplevelse. I pausene møttes publikum og forfattere på den urbane og intime kafeen Smelt. Diskusjonene foregikk høylytt på tvers av bordene mens man tygget på en hjemmebakt kanelbolle.

Journalist og forfatter Linda Eide fortalte om sin nye bok «Oppdrag mottro – jakta på gamle dager» som handler om private samtaler mellom Eide og hennes mottro (mor). Boken er full av vittige tekster og bilder som utforsker hvem mottro egentlig er. Og hva som skjedde i gamle dager, før Linda Eide. Noen av samtalene har allerede vært på trykk i Bergen Tidende og gledet mange bergensere. Mottro kommer aldri med noe gammelt nytt, men noe nytt om det gamle, forklarte Eide. Og i følge mottro har det å smile i dag tatt helt av. Sitt skeptiske uttrykk fikk Linda på plass allerede i barndomsalder.

Jeg dro videre i ODDA-rus til Sentralbadet for å høre på litt pisspreik. Frode Grytten leste høyt fra «50 shades of grey» i pissoaret mens publikum stod som sild i tønne. Grytten hadde tatt sine friheter og byttet ut de mest pornografiske begrepene med politiske begrep. Det ble mottatt med stor begeistring

Trond Espen Seim er for tiden aktuell med siste Varg Veum film «Kalde hjerter» som han selv har regissert. I samtale med festivalsjef Marit Eikemo avslørte han sin hemmelige drøm om å lage film i Odda med Liv Ullmann i hovedrollen. Men han trenger en manusforfatter. Interesserte kan kontakte Seim for ytterligere informasjon.

Ulf Karl Olof Nilsen alias Ukon (Barndomstolen) er poet og psykoanalytiker og deltok i en samtale om demens poetikk sammen med forfatterne Cathrine Knudsen («Jeg kunne vært et menneske») og Gunstein Bakke («Murskueteknikkene»). De har alle skrevet om demens og fortalte hvorfor de var fascinert av temaet. Ukon sammenliknet demente med anorektikere. Demente lider av en mental-anoreksi og er ekstremt opptatt av ingenting. Mennesker som lider av Alzheimers lever i øyeblikket fordi de må omskape sin virkelighetsoppfattelse på nytt hele tiden. De mister seg selv og andre og viten om hvor grensene går for det å være et menneske. Litteratur handler ofte om erindring. Men demente har mistet evnen til å mimre. Derfor blir demens-poetikk et spennende paradoks. Og mer husker jeg dessverre ikke fra den samtalen.

Det var duket for spenning da Frode Grytten møtte Asbjørn Lauvstad i arrangementet «Fanget i en Grytten roman». Lauvstad synes handlingen i «Saganatt» er skremmende lik hans egen livshistorie. Om en mann som flytter til Odda, jobber på gymnaset, blir millionær og mister alt i det store børskrakket. Grytten parerte med å hevde at forfattere har lov til å skrive hva som helst, «men hvis vi kaller det sannheten lyger vi. Hvis vi ikke kan bruke menneskelige modeller hva skal vi da bruke? Dyr? Jobben vår er å gjøre det om til fiksjon. Å skrive er dessuten noen ganger kjedelig. Vi må få lov til å leke».
Lauvstad presiserte likevel at han er beæret over å ha blitt en «romanfigur». Ikke nok med det, Lauvstad ble inspirert til å skrive sin egen selvbiografi og det gjorde han på 30 dager. Selv Grytten blir imponert over sånt.

Utenfor det slitne smelteverket gikk poeten Erlend Nødtvedt («Bergens beskrivelse og Harudes») ned på kne og pusset skoene til romanforfatter Dag Solstad. Alt sammen spontant og til stor begeistring for de oppmøtte. På Litteratursymposiet i Odda treffer man også alle de man har tvitret med i månedsvis om litteratur. Og ved festivalslutt har man plutselig mange flere følgere på Twitter, (for de som er opptatt av sånt).

På programmet stod også Bikubegang, en slags dannelsesreise gjennom det litterære og konkrete Odda, ledet av Frode Grytten. Vi startet utenfor murboligen der alle hovedpersonene i «Bikubesong» bor. I tillegg til lokalhistorie hadde Grytten et par visdomsord på lur. Grytten har en teori om at alle mennesker har et visst antall ord i seg og de som ikke er så snakkesalige av seg får en enorm skrivetrang. Grytten var selv svært stille gjennom hele sin skolegang. Den eneste replikken han ytret var: «Bob Dylan burde fått litteraturpris i Nobel». For å overleve i Odda måtte en enten være stor i kjeften eller god i fotball. Grytten spilte fotball et par år, men det holdt på å gå galt flere ganger. Heldigvis fant han litteraturen!

Fredag kveld var det litterær helaften av høy klasse. På scenen traff vi blant andre Trude Marstein («Hjem til meg»), Pedro Carmona-Alvarez («Og været skiftet og det blir sommer og så videre»), Kjartan Fløgstad («Nordaustpassasjen»), Frode Grytten (selvskreven konferansier) og Vigdis Hjort («Leve posthornet!»). Alle sammen presenterte de årets heteste romanutgivelser.
Kjartan Fløgstads roman handler om en mann som går ut døren tidlig en morgen og kommer hjem sent i livet, og om en kvinne som sitter i vinduet, men hun ser ikke ut.

Hva er det med Odda? Jeg spurte kriminalforfatter Chris Tvedt:
Jeg liker Odda. Kanskje fordi solen alltid skinner, kanskje fordi Oddingene er optimister og glade i stedet sitt Odda har sjel som svever fritt mellom høye fjell. Litteratursymposiet er med på å lyse opp.

Slik var mitt symposium denne gangen. Det lyktes meg ikke å overvære programmet i sin helhet. Uansett. Odda må oppleves. Når det er Litteratursymposium og ellers.

Enten du var i Odda disse dagene eller fulgte #oddaoddaodda, hva har du å si til Johanne Magnus´oppsummering?

]]>
http://blogg.nrk.no/bok/2012/10/15/litteratursymposiet-i-odda-2012/feed/ 4