NRK2 fredag 13. februar 2004 kl 20.05 Fakta på lørdag: Herrens glade hurragutt
Aage Samuelsen – halleluja!
 Herrens glade hurragutt, Aage Samuelsen, var både elsket og omstridt (Foto: Scanpix) |
Aage Samuelsen ( 1915-1987) var en karismatisk predikant lenge før noen i Norge visste hva som lå ordet. Han ertet på seg både prester og legestand, og ble til og med forsøkt stanset av helsemyndighetene. I programmet møter vi mennesker han kom i sterk konflikt med, men også dem som beundret ham og fulgte ham gjennom hele livet.
Fra 50-tallet og langt opp i 80-tallet reiste Aage Samuelsen land og strand rundt og helbredet døve, blinde og kreftsyke. Aage Samuelsen var opprinnelig dansemusiker, og Maran Ata-møtene var de reneste show med fengende musikk og Aage midt på scenen som den store underholder og predikant. Dette var noe helt nytt i Norge, og mange kom til møtene – ikke bare for å høre forkynnelsen og for å bli helbredet, men rett og slett fordi de var nysgjerrige.
Kvakksalveri og advarsler
Helsedirektør Karl Evang stemplet virksomheten som kvakksalveri. Han advarte mennesker mot å la seg helbrede av predikanten fra Skien. – De blir påført store psykiske lidelser, sa Evang i flere avisintervjuer på 60-tallet.
Det toppet seg da Aage Samuelsen ville helbrede både Rikshospitalet og Telemark sentralsykehus. Han kalte de to sykehusene "Helvetes forgård". På sykehuset i Skien ble han kastet ut.
Barna på barnehjem
Aage Samuelsens privatliv var like turbulent som predikantvirksomheten. Han kom i konflikt med barnevernet i Skien, og to av barna ble tatt fra familien og plassert i barnehjem. I programmet forteller barna om de vanskelige forholdene i Samuelsen-familien.
Alkoholproblemene fulgte predikanten gjennom store deler av livet. I 1966 havnet han på fylla i København, og det førte til store avisoverskrifter. Menigheten vendte ham ryggen, og Aage Samuelsen fikk en alvorlig psykisk knekk. Han søkte tilflukt på en hytte i Rauland. Omsider klarte han å reise seg, og begynte på nytt som predikant og underholdningsartist.
"Broder Gabrielsen"
Aage Samuelsens liv er et stykke norgeshistorie. Da overlege Victor Borg og regissør Nils R. Müller laget film om predikanten "Broder Gabrielsen", utløste det en av de største samfunnsdebattene i Norge på 60-tallet. Aage Samuelsen forsøkte med alle midler å stanse opptakene til filmen, blant annet ved å dele ut flygeblad over innspillingsstedene. Han gikk til rettssak, men tapte. Samuelsen mente han var modell for filmen. Det ble tilbakevist av både manusforfatter og regissør.
Elsket og hatet
Som i resten av landet var Aage Samuelsen både elsket og hatet i sin hjemby, Skien. I sine siste leveår bestemte han seg for å markedsføre Telemarkskanalen fra Skien til Dalen. I Dalen i Tokke kommune sto Norges flotteste trebygning for fall – hotell Dalen. Han begynte på et kjempeprosjekt med å restaurere hotellet. I kommunen møtte han både motstandere og tilhengere. Kommunepolitikeren Marie Sund forteller åpent at hun ikke likte Aage og Aage likte ikke henne.
Predikanten fra Skien var kanskje både naiv og godtroende. Han ble grundig lurt av finansakrobater. Indirekte var det de storstilte planene for hotellet på Dalen som tok livet av Aage Samuelsen.
Egenprodusert dokumentar fra NRK Telemark
Programansvarlig: Thor Øistein Eriksen
Prosjektleder: Anne Lognvik
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83
Fra 50-tallet og langt opp i 80-tallet reiste Aage Samuelsen land og strand rundt og helbredet døve, blinde og kreftsyke. Aage Samuelsen var opprinnelig dansemusiker, og Maran Ata-møtene var de reneste show med fengende musikk og Aage midt på scenen som den store underholder og predikant. Dette var noe helt nytt i Norge, og mange kom til møtene – ikke bare for å høre forkynnelsen og for å bli helbredet, men rett og slett fordi de var nysgjerrige.
Kvakksalveri og advarsler
Helsedirektør Karl Evang stemplet virksomheten som kvakksalveri. Han advarte mennesker mot å la seg helbrede av predikanten fra Skien. – De blir påført store psykiske lidelser, sa Evang i flere avisintervjuer på 60-tallet.
Det toppet seg da Aage Samuelsen ville helbrede både Rikshospitalet og Telemark sentralsykehus. Han kalte de to sykehusene "Helvetes forgård". På sykehuset i Skien ble han kastet ut.
Barna på barnehjem
Aage Samuelsens privatliv var like turbulent som predikantvirksomheten. Han kom i konflikt med barnevernet i Skien, og to av barna ble tatt fra familien og plassert i barnehjem. I programmet forteller barna om de vanskelige forholdene i Samuelsen-familien.
Alkoholproblemene fulgte predikanten gjennom store deler av livet. I 1966 havnet han på fylla i København, og det førte til store avisoverskrifter. Menigheten vendte ham ryggen, og Aage Samuelsen fikk en alvorlig psykisk knekk. Han søkte tilflukt på en hytte i Rauland. Omsider klarte han å reise seg, og begynte på nytt som predikant og underholdningsartist.
"Broder Gabrielsen"
Aage Samuelsens liv er et stykke norgeshistorie. Da overlege Victor Borg og regissør Nils R. Müller laget film om predikanten "Broder Gabrielsen", utløste det en av de største samfunnsdebattene i Norge på 60-tallet. Aage Samuelsen forsøkte med alle midler å stanse opptakene til filmen, blant annet ved å dele ut flygeblad over innspillingsstedene. Han gikk til rettssak, men tapte. Samuelsen mente han var modell for filmen. Det ble tilbakevist av både manusforfatter og regissør.
Elsket og hatet
Som i resten av landet var Aage Samuelsen både elsket og hatet i sin hjemby, Skien. I sine siste leveår bestemte han seg for å markedsføre Telemarkskanalen fra Skien til Dalen. I Dalen i Tokke kommune sto Norges flotteste trebygning for fall – hotell Dalen. Han begynte på et kjempeprosjekt med å restaurere hotellet. I kommunen møtte han både motstandere og tilhengere. Kommunepolitikeren Marie Sund forteller åpent at hun ikke likte Aage og Aage likte ikke henne.
Predikanten fra Skien var kanskje både naiv og godtroende. Han ble grundig lurt av finansakrobater. Indirekte var det de storstilte planene for hotellet på Dalen som tok livet av Aage Samuelsen.
Egenprodusert dokumentar fra NRK Telemark
Programansvarlig: Thor Øistein Eriksen
Prosjektleder: Anne Lognvik
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83
