Etter jul har det kun vært én uke hvor man ikke har gitt spalteplass til svensker som jeg har observert. Fint med et nordisk fokus, men hvor er så danskene og islendingene? Eller de beste norske? Det er ingenting som tilseier at svensk musikk fortjener mer fokus, det er helt åpenbart at man er fascinert av stilhysteriet og hipnessen i Stockholm (som forøvrig bare er et oppgulp av trend-bæsj fra histen og pisten rundt den vestlige kloden…som alt annet svenskt), for hva annet kan man si, journalister er jo stort sett hipstere. Det lukter bare litt rart!

Etter jul har det kun vært én uke hvor man ikke har gitt spalteplass til svensker som jeg har observert. Fint med et nordisk fokus, men hvor er så danskene og islendingene? Eller de beste norske? Det er ingenting som tilseier at svensk musikk fortjener mer fokus, det er helt åpenbart at man er fascinert av stilhysteriet og hipnessen i Stockholm (som forøvrig bare er et oppgulp av trend-bæsj fra histen og pisten rundt den vestlige kloden…som alt annet svenskt), for hva annet kan man si, journalister er jo stort sett hipstere. Det lukter bare litt rart!