«Static Prevails» kan for mange være et ganske sært album, men de fleste fans har den oppfatning at det er et nydelig album med et upolert og røft lydbilde. «Clarity»? Uten tvil deres mesterverk – punktum. «Bleed American» er et helt topp mainstream/radiovennlig album, og det er med dette albumet og singelen «The Middle» de har skaffet størsteparten av fanskaren deres. I motsetning til «Bleed American», er «Futures» på sin side et mørkt og dystert album. Det er ikke like catchy som dens forgjenger, men det er ingen tvil om at albumet er vakrere og flere hakk dypere. Etter dette albumet, samt den nydelige EP-en som kom året etter, har de langt nær klart å toppe nivået.

«Chase This Light» var et godt polert og sukkersøtt album, hvor det hersker ingen tvil om at bandet hadde et formål om å skaffe flere fans til fordel å lage god musikk. Albumet hadde dog noen perler som åpningslåta «Big Casino» og den aldeles glitrende «Dizzy». Dette albumet ga mange fans et negativt inntrykk av bandet, og derfor ble forventningene høye til «Invented»: Skulle de klare å komme tilbake på nivået før de ga ut «Chase This Light»? Nei.

«Invented» ble enda dårligere enn «Chase This Light», og den vonde smaken fikk de fleste allerede etter at de ga ut førstesingelen «My Best Theory» – som var en dårlig kopi av noe Fall Out Boy kunne gitt ut. Hele albumet var slapt og kjedelig, og ikke var det dypt heller. Selv om Jim Adkins gjorde alt for å fremstå albumet som dypt med de slowpace-sangene. Gitaristen har til og med vokal på én av sangene, noe som kan bringe minner tilbake til «Clarity» og ikke minst «Static Prevails», hvor flere av sangene var skrevet og sunget av Tom Linton. Men; denne gangen var ikke Tom Lintons låtskriving noe å skrive hjem om, ei var heller noen av de andre sangene på albumet. «Invented» – en stor flopp fra et band som brukte å levere varene tidligere.

Det som ville vært en stor «musikalsk fallitt», hadde vært om bandet ikke hadde spilt noe fra Clarity, som er det sterkeste albumet bandet har gitt ut, og en av de aller sterkeste utgivelsene innen sjangeren noensinne. Dette er de fleste JEW-fans enige om. Ingen tvil om at låtvalgene er gode, men savner for eksempel sanger som Your New Aesthetic og Crush.

Utrolig skuffet over at jeg ikke hadde muligheten til å dra på konserten i dag, men har trøstet meg selv med å høre gjennom hele albumsamlingen. Har enda til gode å høre en JEW-sang jeg ikke liker.