Musikk er ikke BARE subjektivt, det er også objektivt. Å disse historien til Prodigy er det så muligens man skal være forsiktig med. Music for the gilted generation kom ut i 1994, ja. IKKE 1995. Og i 1992 kom Experience ut, også en kultplate. Prodigy bidro med å etablere nye elskede musikksjangere som Ravepunk, breakbeat, bigbeat og genrell fusion av sjangere.

Gratulerer med et ypperst bra eksempel på hvordan man får et skare folk til å fungere som ytterst negativ markedsføring for Lydverket.

Du skulle helt klart ha vært i Spektrum. Jeg tror helt klart at du ville følt «andre» vibber på denne konsertern kontra den på Hove.

Prodigy leverte så det holdt. Klassikere som Firestarter, Poison, Voodoo People og Out of Space gjorde stemning elektrisk!

Og til dere andre, en god anmeldelse tilsvarer ikke nødvendigvis en god karakterer. En god anmeldelse burde inneholde velbegrunnede argumenter om hvorfor noe er bra og dårlig som igjen kommer frem i karakteren. Selv om Marius Asp åpenbart føler seg snytt over at avslutningsbandet på hove09 ikke er hyppig nok nevnt på pitchfork, prøver han nokså helhjertet å skildre konsertens helhet. Det jeg stusser over er at bandets innsats på scenen og øvrige prestasjoner blir nevnt i en bisetning. Publikumsentusiasmen blir trukket frem som noe negativt og underlig nok lar Marius Asp utsagn som «Nivåforskjellen er påfallende» stå alene.

Dette kunne vært en morsom anmeldelse om Marius, som åpenbart ikke er spesielt begeistret for Prodigy, hadde hatt en ironisk distanse til begivenheten. I stedet kan man kjenne en bitterhet som farger hele teksten.

Jeg håper du får oppdrag du liker bedre i fremtiden, Marius Asp.

Og takk for all respons.

Denne anmeldelsen er nok ikke noe jeg velger å ha med i mine samlede verker, om noe sånt skulle kommet på tale. Det den derimot belyser – som kanskje er vel verdt å ha i bakhodet om man har for vane å lese konsertanmeldelser – er at en konsert aldri er et objektivt opplegg. En anmelder – uansett om vedkommende er fan av bandet eller ikke – kan aldri vurdere en konsert kun etter publikumsresponsen, selv om man står midt oppi det. Man er dessverre også tvunget til å lytte til lydene som kommer ut av høyttalerne, ta bandets historie i betraktning og vurdere om de er der de burde vært, rope ut om man synes stemningen blant publikum er velfortjent eller litt for betinget av drita godvilje. Jeg opplever nok Prodigy som has-beens, men ikke i verste forstand. De har tekke og (tildels) låter til å holde en kveld oppe, men ikke kom her og si dette var på nivå med avslutningskonserten i 2007, for eksempel (The Gossip). Da er du nemlig en KNØL. Men for all del: Lev med det, og la oss komme oss videre snarest mulig.

Trikset er å finne ut hvilke anmeldere som har en noenlunde lik musikkbakgrunn som seg selv, og følge dem.

Kanskje Lydverket skulle kjørt en musikkprofil på hver av journalistene? Kunne kanskje hjulpet oss å forstå vurderingene bedre.

Kommer aldri til å glemme denne konserten/kvelden med Major Parkinson, I was a king, disturbed, FNM, Rusko!!!!! og toppen på kransekaken Prodigy!

De vanligvis dø harde HIPHOP-Politiet informerte resten av folket at MJ var tatt kvelden og dedikerte 45 min. til ham. Respect

RIP MJ

Men å kalle Marius Asp «sommervikar» og «amatør» viser at dere antagelig aldri har lest en anmeldelse på Lydverket før.

Husk at anmeldelser er SUBJEKTIVE meninger fra en eller annen som lever av å høre på musikk – og ikke har tid til å fordype seg så inderlig i ett band som det blodfansen gjør. Det gjør også at de ikke får like mye ut av konsertene og da må en akseptere at de gir en 4er. Personangrep på folk som bare gjør jobben sin er ufint.

Det jeg prøver å si er: Cut the anmelder some slack!

Men det er viktig å ta dem på faktafeil – … Jilted Generation kom ut i UK i juli 94

»Og en ting til. Fat Joe fikk 5 for sin konsert og Prodigy får 4? Sorry, hvis vi sammenligner de to., så fortjener Prodigy minst 15.» hahaha amen

If anyone from the band would ever read this: We’re all fucking embarassed of this so-called «reporter». The concert kicked the shit, period.

Prodigy pumpet adrealin in i folket å konserten var legendarisk. Aldri har Amfiet vært sprengfult og bandet kjørte sat*ns hardt!

Om anmelderen lengtet hjem til ipoden og Heal The World mens han ser et av verden mest unike live band får være hans problem.
Bandet leverte,puplikum leverte.
I et større perspektiv burde vell strengt tatt ikke anmeldere som deg få lov til å skrive om band som dette.
Doesent matter if youre black or white.