Én god ting må man i alle fall si om dette bandet – det er visst umulig å forholde seg likegyldig til. Ikke verst i vår konsensus-harvende tid.

OG ærlig talt: BJM gjøre shoegazer? høres jo ut som en dårlig ide. men uten ego – ingen musikk! Go Anton!

Geir F: Det var da veldig til konspirasjonsteorier. Why so sacred, why so serious? Kan forsikre deg om at jeg stilte med nyvaskede, vidåpne ører i møtet med skiva. De grodde ganske kjapt til underveis. Som jeg skriver i anmeldelsen du finner lenke til over: Jeg synes mye av det BJM har gjort er helt brukbart. Men dette er jo ikke engang vellykket pastisj; bare en salig røre av menneskeforakt og trøtte klisjeer knadd sammen i tretten knapt fremførte ikke-låter.

Ellers diskuterer jeg gjerne videre med noen som faktisk har HØRT albumet. Noe sier meg at det muligens blir noe mildere stemning her når den tid kommer.

(PS. Dagblad-journalist? WTF)

en vokser det av seg, ja.. egentlig litt trist for det er gøy å kunne nerde over noe. men en finner jo ut at det er sinnsvakt mye musikk der som en aldri får hørt – og er man så heldig å finne noe som gir en alt en leter etter så skal en bare nyte det og la andre få nyte det som gir dem noe.
Så det er vel trangen til verdensherredømme en vokser av seg? Hvis en ikke har tyske aner?

Tror du er inne på noe; spenningen mellom bitterhet over manglende oppmerksomhet til sine favorittartister og frykten for det samme, er vel omtrent like gammel som indie-sjangeren, og ganske interessant, ja, nærmest sjarmerende i all sin inkompatibilitet. Men man vokser det vel til en viss grad av seg etterhvert? Antar at du for eksempel ønsker Hawksley W. verdensherredømme framfor obskuritet, om nå et av disse ytterpunktene må velges?

Hawksley Workman (min favoritt)- er f.eks. på en helt annen planet enn alle andre som live-artist (min mening *s*)- og samtidig som jeg syns han skulle vært på forsiden av alle musikkblader og headline alle festivaler, så syns jeg det er veldig digg å kunne se han på små scener hvor en får mer «interaction». ..

Poenget er vel at musikk oppleves subjektivt og når journalister – som helst skal være objektive – beveger seg inn i et subjektivt medium som f.eks. en blogg (og selv om egentlig all musikkjournalistikk bør leses som subjektive meninger IMO) så kan det oppstå brann i lettantennelige musikkhjerter.

Vel, vel. Det er vel kanskje naturlig at folk blir såre når jeg avskriver BJM som et middelmådig band. Og fans av dette bandet er jo, eh, «trofaste» (les: gærne). Samtidig skjønner jeg ikke at dette er en SÅ stor brannfakkel – jeg er jo langtifra den første som har påpekt dette…?

«Brian Jonestown Massacre er ikke et spesialt bra band»

Om Newcombe personlig: Det er vanskelig for meg å avgjøre om det medieskapte bildet korresponderer med hans private fremtoning, all den tid jeg aldri har møtt mannen. Denne saken handlet altså om et intervju, der han i beste fall fremstår som relativt ustabil. Jeg synes litt synd på mannen, rett og slett.

Om musikken (og her er det mulig mine kolleger er uenige med meg): Brian Jonestown Massacre er ikke et spesielt bra band. Bedre enn Dandy Warhols, ja (uten at det sier så mye), men på ingen vis i nærheten av verken My Bloody Valentine eller Sonic Youth, som Anton på nærmest sjarmerende hjelpeløst vis prøver å diskreditere i én og samme setning.

«Visjonær»? «Innflytelsesrik»? Har dere hørt om The Rolling Stones? Velvet Underground? The Byrds? Det vedder jeg en kasse rødvin på at Anton Newcombe har. Han gjør ikke stort for å skjule det, heller.

Dessuten har Peter Hayes personlig fortalt meg at Anton ikke er så gal som alle tror og at han er en skikkelig ålreit kar, hehe. Dette er bare tilleggsinformasjon, men sant. Spør Peter selv..

Nøyaktig hvem som har misforstått hva her, er vel et åpent spørsmål.

Men om du leser litt nøyere, vil du muligens oppdage at jeg ikke skriver om musikken til verken BJM eller Dandy Warhols (jeg er ikke spesielt begeistret for noen av dem, må jeg innrømme).

Om du på noe vis mener Anton Newcombe fremstår som en sunn person i Dig! (eller i intervjuet jeg her refererer til), skal du saktens få lov til det. Selv synes jeg komboen hans av selvrettferdig bitterhet og stormannsgalskap begynner å bikke over i det nitriste og kjedsommelige. «My Bloody Underground», my ass.

hva har courtney taylor og co gjort for noe nytt?
ja, solgt mer plater. som bare er utvanning av tidligere, og bedre utgivelser.

dette er flaut.

er det noen som har vokst, er det ivertfall ikke the dandy warhols, tvert imot. hver eneste skive bjm har gitt ut er noe nytt mens the dandy warhols har blitt et perfekt eksempel på et offer for musikkbransjen.
hvis denne personen i det hele tatt har sett dig, har han jo misforstått hele poenget med dokumentaren.