laserguys.bandcamp.com

Det er alltid diskusjon om hvilke band som skal nevnes i slike lynkurs; her er jeg fullstendig enig med deg. Viktig påpekning av Bathory’s påvirkning på det som så staslig heter «Norwegian Black Metal». Korrekt referering til årstall, samt skille mellom den første- og den andre black metal bølgen.

Håper flest mulig leser kommentaren din.

http://www.youtube.com/watch?v=oHg5SJYRHA0&feature=related

Disse er noen av de mest kjente bandene fra 80-tallet, når black metal like gjerne kunne betydd «evil metal» eller satanisk metal. Det fantes ikke noe stort miljø på samme måten som på 90-tallet, og det var for det meste et undergrunnsfenomen. Til og med Slayer var nærmest for black metal å regne, særlig på Hell Awaits.

Så kom nittitallet, og death metal begynte å bli litt i overkant trendy. Da bestemte Euronymous (Mayhem) og noen likesinnede seg for å tenne liv i den gamle svarte flammen, og dette dannet grunnlaget for den norske black metal vi kjenner i dag. Black metal var kjent som sjanger før death metal. Blant de første norske black metal band finner vi Mayhem (først såklart), Darkthrone og Burzum. Så «ballet det på seg» med lynets fart, og en håndfull band poppet opp som paddehatter (Emperor, Immortal, Thorns etc.)

Svenske Bathory egentlig kan ses på som den største inspirasjonskilden for det vi i dag kaller «norsk» black metal. Hvis man hører på de tre første album, særlig det andre og tredje («The Return……» og «Under The Sign Of The Black Mark») så finner man mye av elementene man i dag forbinder med norsk black metal.

Jeg tror at når folk ble veldig opptatt av å markedsføre seg som NORWEGIAN black metal, så var det fordi musikken i seg selv ikke var bra nok, og middelmådige band kunne ri på den bølge av popularitet som fulgte i kjølvannet av pionerene. De tidligste utgivelsene var heller del av en verdensomspennende satanisk konspirasjon, selv om det til tider var en slags krig mellom det norske, svenske og finske miljøet bl.a.

Finland hadde på nittitallet band som Beherit og Impaled Nazarene, som spilte en ganske annerledes form for black metal enn det vi hadde i Norge. USA hadde bandet VON som sannsynligvis har inspirert Darkthrone’s mer og mer minimalistiske tilnærming (eks. «Under A Funeral Moon»/»Transilvanian Hunger»).

Hvis folk ønsker å finne ut mer av black metalens utvikling, så anbefales boka «The Slayer Mag Diaries» av Jon «Metalion» Kristiansen. Finnes ingen bedre innfallsport for å forstå de ulike sidene ved black metal og dens utvikling (både i Norge og internasjonalt).

Hvis folk ønsker å høre noen originale norske black metal band fra nyere tider anbefales særlig Furze, Faustcoven og The Deathtrip. Dette er band med sterk egenart, som fortjener et større publikum. Internasjonalt vil jeg trekke frem band som Negative Plane, Vomitor og Teitanblood, som alle ligger i grenseland mellom black metal og andre sjangre. Men poenget med black metal har aldri vært at det må høres sånn og sånn ut, bare at det skal gi en tilfredsstillende «ond» opplevelse:)

Når det gjelder dubstep, så vil jeg benytte anledningen til å sette spørsmålstegn ved om eksempelet brukt i det hele tatt kan kalles dubstep. Jeg synes å høre lite dubstep-elementer i den. Angående ting som er i dubstep-grenseland, så vil jeg anbefale folk å sjekke ut produsenten Akira Kiteshi (+ duoen AK Kids), som har laget noe av den mest interessante dubstep-relaterte musikken de senere år. Bare søk på youtube og hør selv. Det er ganske uhøytidelig og partyvennlig, uten å bli for kommerst. Spill høyt!

For å avrunde det hele… Visste dere at Mick «Tornado» Harris, trommisen i Napalm Death som oppfant begrepet grindcore, i senere år har gått over til å lage dubstep? Ikke så rart egentlig, siden han under navnet Scorn har laget minimalistisk basstung elektronika siden midten av nittitallet. Enda mer trivia: Låta «You Suffer» ble faktisk spilt inn av nøyaktig samme besetning (Mick Harris – trommer, Justin Broadrick – gitar, Nicholas James Bullen – bass/vokal) som spilte på den første Scorn-plata (men fra midten av 90-tallet har det vært Harris’ soloprosjekt).

Tror det heller er nordmenn som har «vokst ifra» det, enn amerikanere. Black metal er mye, mye større i utlandet enn i Norge.
Er ganske sikker på at det er en mye større prosentandel utlendinger på Inferno og Hole in the sky, enn på noen av de andre festivalene vi har.
Og hvis du så Dimmu/KORK på NRK, var det flere som hadde reist rundt halve jordkloden for å se konserten.
Det sier litt.

http://www.youtube.com/watch?v=eELH0ivexKA

Så her ser det ut som en har prøvd å få altfor mye på en gang inn på samme webside. Webdesign er ikke mitt fagområde, men en nødløsning kan være å ha ei hovedside med kort omtale av sjangerne og så linker til en mer detaljert omtale av den. For dette her blir bare forvirrende for både pcer og folk.

Jeg liker noe BM da, men det meste er bare latterlig patetisk!

Dei kan jo ikkje spele på eit instrument ein gong! Vi treng ei ny sprenging av disko-plater, eventuelt dubstepplater. «We’re gonna take all your disco-records, and blow’em up, real good»
«Disco sucks!»: http://www.youtube.com/watch?v=3Xsrz-6U_hc&feature=related

Høyr på noko skikkeleg musikk i staden. Svenske «Graveyard» til dømes: http://www.youtube.com/watch?v=OnGBa8dVm6k

Et eksempel på Broken Beat av Jesper Dahlbäck & Thomas Krome:
http://www.youtube.com/watch?v=C95t9apsDMQ