De prøver seg også på blues, noe som i seg selv kunne blitt veldig bra, hadde låtene hatt snev av kvalitet, men blues/blues rock låtene er ikke en gang middels kvalitet.

Dum Dum Boys har tidligere prøvd seg på upbeat/reaggy/middelhavs musikk noe som de fikset utrolig bra, også leverer de blues som er såpass dårlig at jeg får helt vondt i margen.

Jeg er ikke enig i alt med denne anmeldelsen, men syns den er modig å frisk og kanskje akkurat Dum Dum Boys burde lese den, kanskje med en klype salt, men uansett, ingen kan da mene at DDB kan på noen som helst måte være stolt av denne skiva?

OBS. Det er helt i orden å prøve seg på annet, utvikle sound og til og med gjøre ett glatt sjanger-skifte, Jeg har ingenting i mot dette så fremt kvaliteten følger med skiftet.

For det første er jeg ikke enig i at «objektivt sett» har noe med gramatiske feil og gjøre. Jeg stiller meg også undrende til at du hevder at en person ikke kan forholde seg objektiv til en sak. Det må jeg hver dag i mitt virke som rettsanvender. Mener å oppleve at jeg oppfattes som stødig nok, men det er selvfølgelig subjektivt sett fra min side. For da er jeg part i saken;)

Her er 7 anmeldelser til som du kan kose deg med, hvor ingen gav mindre enn terningkast 4, og det er en del fine poeng å hente fra disse også. Men det er ikke terningkastet alene jeg reagerer på hos Lydverket. Useriøsiteten i anmeldelsen er faktisk det mest sentrale hva mitt engasjement angår. Noe jeg ikke har sett deg forsøke å ta i forsvar. Regner med det er en grunn til det. Her er i allefall lenkene:

http://www.dagbladet.no/2012/05/18/kultur/musikkanmeldelser/musikk/anmeldelser/dumdum_boys/21660764/

http://www.adressa.no/kultur/musikk/anmeldelser/article1824535.ece

http://www.dagsavisen.no/kultur/alle-anmeldelser/musikkanmeldelse/star-til-liv/

http://www.puls.no/16750.html

http://oslopuls.aftenposten.no/musikk/article732939.ece

http://www.ba.no/puls/article6062333.ece

http://www.f-b.no/kultur/plateanmeldelser/ikke-dumdum-t-1.7358721

Hilsen ankelbiter2

Mener du også at DumDumBoys aldri har vært store lyrikere i sin sjanger?

Jeg er enig i at kontrastene i metaforene ikke er like nyansert, men proggressive som på de første utgivelsene. Likevel fungerer de helt greit, ikke minst når en ser på tekstene i sin helhet. Enkelte nødrim og noen mindre utfordrende metaforer er ikke nok til å lande på en toer. Da bør Klev gå inn i seg selv med tanke på tekstene til diverse artister han har beæret med en 5′er. For da legger han lista høyere når det gjelder nettopp DumDumBoys. Hvor er objektiviteten i det? Da mener jeg han straffer DumDumBoys fordi de var i overkant dyktige tidligere.

NRK driver selv med kulturell produksjon i tillegg til sin kutlurformidling. Få har bedre erfaring med hvilken betydning og påvirkning meninger fra andre har for å selge egne produkt. Man kan ikke alltid forvente en positiv suggesjonseffekt, men organet er godt kjent med hva en negativ suggesjonseffekt medfører. Når denne negativiteten er overdrevent og usaklig, er det oftest en negativ agenda med i bildet.

I dette tilfellet har de åpnet et vindu mot «verden» for en person som tydligvis ikke respekterer vær-varsom-plakaten, hvor denne får boltret seg fritt, etter sitt eget naive, subjektive og selvoppfostrende ego. Koste hva det koster vil for de det måtte angå, bare det skaper debatt(?) Men når engasjementet går mer over i fokus på skribentens skjønn og frekkheter bør vel også ledelsen i NRK lukte lunta. Får de ikke nok lisenspenger inn til å kvalitetssikre egne produkt? Det å gi en toer er selvfølgelig ikke nok i seg selv til å ta affære, men her er artikkelen full av forsettlig overgrep. For man må være temmelig kunstnerisk innhabil for å kunne mestre å tyne ut av seg slik ondskap. En inhabilitet han også røper å være besatt av ved flere anledninger. For eksempel ved å belyse sin holdning til «forglemmelig bluesrock» og gruppas «dårlige skjulte hemmeligheten» hva lyrikk angår.

Skiva fortjener helt klart bedre enn terningkast to, og mitt engasjement er noe trigget av det, men jeg blir aller mest provosert over utidige og usaklige kommentarer og fravær av faglig balanse.

NRK driver selv med kulturell produksjon i tillegg til sin kutlurformidling. Få har bedre erfaring med hvilken betydning og påvirkning meninger fra andre har for å selge egne produkt. Man kan ikke alltid forvente en positiv suggesjonseffekt, men organet er godt kjent med hva en negativ suggesjonseffekt medfører. Når denne negativiteten er overdrevent og usaklig, er det oftest en negativ agenda med i bildet.

I dette tilfellet har de åpnet et vindu mot «verden» for en person som tydligvis ikke respekterer vær-varsom-plakaten, hvor denne får boltret seg fritt, etter sitt eget naive, subjektive og selvoppfostrende ego. Koste hva det koster vil for de det måtte angå, bare det skaper debatt(?) Men når engasjementet går mer over i fokus på skribentens skjønn og frekkheter bør vel også ledelsen i NRK lukte lunta. Får de ikke nok lisenspenger inn til å kvalitetssikre egne produkt? Det å gi en toer er selvfølgelig ikke nok i seg selv til å ta affære, men her er artikkelen full av forsettlig overgrep. For man må være temmelig kunstnerisk innhabil for å kunne mestre å tyne ut av seg slik ondskap. En inhabilitet han også røper å være besatt av ved flere anledninger. For eksempel ved å belyse sin holdning til «forglemmelig bluesrock» og gruppas «dårlige skjulte hemmeligheten» hva lyrikk angår.

Skiva fortjener helt klart bedre enn terningkast to, og mitt engasjement er noe trigget av det, men jeg blir aller mest provosert over utidige og usaklige kommentarer og fravær av faglig balanse.

NRK driver selv med kulturell produksjon i tillegg til sin kutlurformidling. Få har bedre erfaring med hvilken betydning og påvirkning meninger fra andre har for å selge egne produkt. Man kan ikke alltid forvente en positiv suggesjonseffekt, men organet er godt kjent med hva en negativ suggesjonseffekt medfører. Når denne negativiteten er overdrevent og usaklig, er det oftest en negativ agenda med i bildet.

I dette tilfellet har de åpnet et vindu mot «verden» for en person som tydligvis ikke respekterer vær-varsom-plakaten, hvor denne får boltret seg fritt, etter sitt eget naive, subjektive og selvoppfostrende ego. Koste hva det koster vil for de det måtte angå, bare det skaper debatt(?) Men når engasjementet går mer over i fokus på skribentens skjønn og frekkheter bør vel også ledelsen i NRK lukte lunta. Får de ikke nok lisenspenger inn til å kvalitetssikre egne produkt? Det å gi en toer er selvfølgelig ikke nok i seg selv til å ta affære, men her er artikkelen full av forsettlig overgrep. For man må være temmelig kunstnerisk innhabil for å kunne mestre å tyne ut av seg slik ondskap. En inhabilitet han også røper å være besatt av ved flere anledninger. For eksempel ved å belyse sin holdning til «forglemmelig bluesrock» og gruppas «dårlige skjulte hemmeligheten» hva lyrikk angår.

Skiva fortjener helt klart bedre enn terningkast to, og mitt engasjement er noe trigget av det, men jeg blir aller mest provosert over utidige og usaklige kommentarer og fravær av faglig balanse.

Nei, lyriken er ikke like vågal som på de første skivene, og derfor fremstår de mer åpne og nakne, men også mer ærlige. Noe som også må til for å opprettholde en viss troverdighet totalt sett. Det er kanskje ikke alle metaforer som er like spreke, men de er fortsatt i den andre enden av spekteret i forhold til «Det vakreste som fins» av «J. Teigen» hva lyrikk og klisjéer angår, og så er vel ikke skribentene «tusen etasjer høi» lengre heller, om man skal se på andre faktorer enn modenhet. Og i den grad tekstene inneholder klisjèer er det i såfall i forhold til eget tidligere materiale.

Skiva blir bare bedre og bedre jo mer jeg hører på. Både stil og lydbilde er overraskende godt ivaretatt samtidig som de har innfridd med tanke på krav til kvalitet og lydbilde i tiden. «The Beatles» hadde også mista en del av sin orginalitet og sjarm om de hadde kommet med et album på 80′tallet. Ikke minst med tanke på lydbildet.

Man må derfor ta denne kritikken til Kim Klev for det den er. Mangel på modning og kunstnerisk inhabilitet.

DumDum Boys har vært et av Norges største og
viktigste rockeband i over 20 år. Først slet gjengen med å få en tilhengerskare
som punkbandet Wannskrækk, og bestemte seg derfor for å skifte både navn og
stil. Aggressiv punk på trøndersk ble endret til et mer rockete lydbilde på riksmål.
Bandet fikk nå mye oppmerksomhet.  I rask
rekkefølge klarte bandet å etablere seg i Norgestoppen med klassiske skiver som
Blodig Alvor, Splitter Pine og Pstereo. Utover 90-tallet ble ikke musikken
fullt så godt mottatt, men etter det store comebacket med Gravitasjon, var
DumDum Boys tilbake i godt gammelt slag. Tidsmaskin var også en fremragende
plate. Ti Liv er DumDum Boys’ tiende i rekken, og representerer alt bandet har
stått for i hele sin karriere: nytenkning, fantastiske riff, geniale tekster og
ikke minst: aldri slutte å overraske publikum, noe den nye musikkvideoen er et
ypperlig eksempel på.

Kim Klev er ikke nådig i sin kritikk av bandet. Terningkast
to er langt mindre enn hva dette albumet fortjener. Selv om vi ikke får servert
noen ny Splitter Pine, Metallic Hvit eller Englefjes, er albumet fremdeles
verdt å høre. Anmelder skriver: «DumDum Boys’ dårligst skjulte hemmelighet – at de aldri har vært særlig store lyrikere». Alle
som kjenner bandet vet at dette er så stor kontrast i forhold til fakta som det
er mulig. Et av bandets fremste varemerker, og som alltid har holdt interessen
oppe for bandet, er og blir nettopp tekstene. Hvem andre enn Kjartan
Kristiansen eller Aslak Dørum klarer gang på gang å komme opp med fantastisk
lyrikk, ordspill og metaforer som ingen andre musikere i Norge er i nærheten av?
Tekster som er opphav til fascinasjon blant det norske folk, som synges på hver
eneste konsert, som kan tolkes i uendelige retninger, og aldri blir kjedelige å
høre på? Det var derfor vel fortjent at Kristiansen og Dørum i 2010 ble
belønnet med Spellemannsprisen i klassen årets tekstforfattere. Så jeg spør
derfor: hvordan våger anmelder å komme med slike påstander, og attpåtil
sammenlikne DumDum Boys med Erik og Kriss?! Det får være grenser!

Vi er alle
forskjellige individer, og alle kan ikke like samme musikk. At Kim Klev ikke liker
bandet kan godtas. Vi lever tross alt i et demokratisk samfunn. Å hate noen
band kan også tillates, uten å si det offentlig. Men det som er mer sjokkerende,
er at Lydverket tillater Kim Klev å skrive en slik artikkel, samt å publisere
den. At anmelder her får lov til å mobbe Prepple Houmb, Kjartan Kristiansen,
Sola Jonsen og Aslak Dørum i all offentlighet på nett er utilgivelig. I Norge
er man kjemt for sin kamp mot mobbing. Ledelsen i Lydverket viser ikke akkurat
med denne artikkelen at denne kampen støttes av dem. Det stikker i hjertet å
lese linjer som: «…det er et stadig
tilbakevendende problem at musikere nekter å tre seg ut av sitt pløsete skinn, ta en titt på seg selv, og rett og slett bare bite
i seg at de positive egenskapene man en gang satt på…», eller: «ufrivillig komikk tar nemlig
overhånd når Prepple med tom selvmedlidenhet…». Avslutningen er så
følelsesløs at man nesten ikke kan tro at det er sant at noen kan få seg til å
skrive: «om gutta har ønsket at Ti liv skal være et
jubileum, slik tittelen antyder – dette er tross
alt deres tiende album i rekken – markerer det et band som i 2012 mangler
både engasjement, selvrespekt og livskraft. Hvis dette virkelig er det beste
DumDum Boys klarer å få til i sitt tjuesjuende år som band, håper jeg det kun
er et pinlig “takk for alt”». Ikke nok med at bandet blir offentlig mobbet; Kim
Klev bestemmer seg også for å ydmyke bandet på det groveste. Mellom linjene ser
vi at Kim Klev også mobber dem som liker bandet. Hvis Kim Klev har så mye som
et fnugg av selvrespekt, noe han så hardhjertet påstår at bandet mangler, bør
denne anmeldelsen fjernes omgående. Det er trist å se at enkelte ikke har bedre
vett enn å holde sine negative tanker sine for seg selv, fremfor å dele dem med
hele Norge.

Men tragikomisk? At en anmelder under 43 år forholder seg til DumDum Boys? Jeg vil tvert imot tro at det er i både bandets og våre leseres interesse. De er et band, ikke en museumsgjenstand. Hvordan en yngre generasjon opplever deres relevans i 2012, er i mine øyne mye mer interessant enn hva aldrende nostalgikere til enhver tid måtte mene.

Uansett: Det er fint om de av dere som kommenterer i det minste gjør et
forsøk på å poengtere hvorfor Klev tar feil i sin vurdering, fremfor å
kaste bort alles tid på personhets og usakligheter.

Kuriosa: Selv så jeg DumDum Boys live første gang for 21 år siden(hjelp!). Jeg ville gitt Ti liv nøyaktig samme karakter.

Marius,
Lydverket

les ogå denne anmeldelsen: https://plus.google.com/b/117801723811101876288/117801723811101876288/posts/jM9GN4HKw5H