Eksplisitte tekster proppfulle av lavpannet vulgaritet imponerer ingen. Lavt kreativt nivå får disse guttene til å ty til billige pyrotekster for på enkelt vis å oppnå publisitet. Som fnisete fjortiser ble det i sterkeste laget for dem å kommentere sine egne tekster.

Jeg lurer på hva som var Nrk’s hensikt med å sende dette: å vise at det faktisk finnes folk som driver på så lavt nivå eller om Lydverket faktisk trodde at dette var høyverdig artisteri verdt å bruke tid på? Hvis det sistnevnte er tilfellet bør Lydverket komme helt ut av den lydisolerte hulen sin og bruke ørene godt. Det finnes gode tekstmakere der ute som fortjener lisensbetalt skjermtid.

«A-laget» prøvde med et billig triks å komme eventuelle kritiske kommentarer i forkjøpet ved å påstå at «det er velformulert: det er ingen som kan høre på A-laget og si at vi ikke har intelligente tekster – i så fall er du ikke smart nok selv til å forstå hva vi sier». Velformulert? Det er en enkel, pubertal yttrykksform som en kan lese på en hvilken som helst dovegg på en hvilken som helst ungdomskole. Hvem som helst med IQ større enn et Lottotall oppfatter det manglende innholdet i disse tekstene. Hva er budskapet i tekstene? Hva er beskjeden? Hvor vil de hen med tekstene? Hva prøver de å konstruere? Hva er historien? Å fortelle om familielivet i en steinalderhule?

«Vi sier gjerne det mange folk tenker, men ikke tør å si». I barnehagen er det flust av denne typen bæsj og prompe-tenking – men det er lov å komme videre fra de ulike utviklingsstadiene. Det er ikke noe problem å stille seg på en krakk på torgallmenningen og skrike FITTE FITTE FITTE – men utover det å skape billig oppmerksomhet har det ingen hensikt. Det er meningsløst.

De fleste av oss mener at samfunnet har et visst nivå og at målet er å heve denne standarden ytterligere som tiden går – vi trenger ikke starte med Adam og Eva eller finne opp hjulet på nytt hver dag. Men ikke «A-laget». De mener åpenbart at neandertalernivået er det riktige stedet å starte når tekster skal skrives. På denne måten kommer vi ikke lengre. Om de gir ut noe med cover bør tekstene følges av hulemalerier og helleristninger.

«A-laget» får Luxus Leverpostei til å låte som Hamsun i storform.

V