Hvilke kriterier ligger til grunn for denne påstanden?

Uansett er det en latterlig påstand. Den lar seg ikke etterprøve og avviker fra enhver gjengs oppfatning om trommesettmusikere og deres dyktighet. Ikke engang innenfor landets grenser befinner disse to seg i det ypperste segmentet av utøvende slagverkere.

Verdens mest hardtarbeidende musikere?? Tøv. Ikke engang scenejobben kommer i nærheten.

Toppidrett? Ja, det måtte sammelignes med toppidrett – vanlig idrett er ikke hot nok å sammenligne med. Det er nærmere idrett enn musikk – men langt fra toppidrett. Cirkus er det for enkelt til å sammelignes med.
Umulig å fastslå hvem som er Norge’s beste trommeslager. Rent sludder å gjøre det. Verre blir det når den som tildeles tittelen åpenbart er en helt gjennomsnittlig utøver.Noen som gjør krav på en såpass p r e t e n s i ø s utnevnelse må besitte bred kapasitet på instrumentet. Det har de ikke. De har ikke den grad av følsomhet og allsidighet som skal til - foruten at de begge svinger som en gråsmed på en dårlig dag.Måten de spiller på og teknikken de legger for dagen er punkteknikk uptempo.De er snarere under middels enn over middels i den norske slagverkerfloraen.Den raske bruken av basstromme med dobbeltpedal er egnet til å imponere barn eller andre musikalsk uferdige – men er ingen stor kunst.For den modne lytter er dette som å  høre en steinknuser i drift; noen har glede av det men stor kunst blir det ikke.Raffinementet er totalt fraværende.Den engelskspråkliges fravær av skadeforebygging vitner kun om amatørskap. Noe mer gjennomtenkt hos den norske, men det hjalp tydeligvis lite – det er også amatørmessig; spesielt når de skal framstå som profesjonelle. Når arbeidsfysiologien blir oversett i den grad det vises her, fremstår de som dårlige forbilder.
Umulig å fastslå hvem som er Norge’s beste trommeslager. Rent sludder å gjøre det. Verre blir det når den som tildeles tittelen åpenbart er en helt gjennomsnittlig utøver.
Noen som gjør krav på en såpass p r e t e n s i ø s utnevnelse må besitte bred kapasitet på instrumentet. Det har de ikke. De har ikke den grad av følsomhet og allsidighet som skal til - foruten at de begge svinger som en gråsmed på en dårlig dag.

Måten de spiller på og teknikken de legger for dagen er punkteknikk uptempo.

De er snarere under middels enn over middels i den norske slagverkerfloraen.
Den raske bruken av basstromme med dobbeltpedal er egnet til å imponere barn eller andre musikalsk uferdige – men er ingen stor kunst.
For den modne lytter er dette som å  høre en steinknuser i drift; noen har glede av det men stor kunst blir det ikke.

Raffinementet er totalt fraværende.

Den engelskspråkliges fravær av skadeforebygging vitner kun om amatørskap. Noe mer gjennomtenkt hos den norske, men det hjalp tydeligvis lite – det er også amatørmessig; spesielt når de skal framstå som profesjonelle. Når arbeidsfysiologien blir oversett i den grad det vises her, fremstår de som dårlige forbilder.

V

By the way: «popprinsessa Kylie Minogue»?? Journalister klarer seg ikke uten ordene konge, dronning, prinsesse, best i verden og folkekjær.

Men en halv hit er altså nok for å bli popprinsesse.

Hvilke kriterier ligger til grunn for denne påstanden?

Uansett er det en latterlig påstand. Den lar seg ikke etterprøve og avviker fra enhver gjengs oppfatning om trommesettmusikere og deres dyktighet. Ikke engang innenfor landets grenser befinner disse to seg i det ypperste segmentet av utøvende slagverkere.

Verdens mest hardtarbeidende musikere?? Tøv. Ikke engang scenejobben kommer i nærheten.

Toppidrett? Ja, det måtte sammelignes med toppidrett – vanlig idrett er ikke hot nok å sammenligne med. Det er nærmere idrett enn musikk – men langt fra toppidrett. Cirkus er det for enkelt til å sammelignes med.
Umulig å fastslå hvem som er Norge’s beste trommeslager. Rent sludder å gjøre det. Verre blir det når den som tildeles tittelen åpenbart er en helt gjennomsnittlig utøver.Noen som gjør krav på en såpass p r e t e n s i ø s utnevnelse må besitte bred kapasitet på instrumentet. Det har de ikke. De har ikke den grad av følsomhet og allsidighet som skal til - foruten at de begge svinger som en gråsmed på en dårlig dag.Måten de spiller på og teknikken de legger for dagen er punkteknikk uptempo.De er snarere under middels enn over middels i den norske slagverkerfloraen.Den raske bruken av basstromme med dobbeltpedal er egnet til å imponere barn eller andre musikalsk uferdige – men er ingen stor kunst.For den modne lytter er dette som å  høre en steinknuser i drift; noen har glede av det men stor kunst blir det ikke.Raffinementet er totalt fraværende.Den engelskspråkliges fravær av skadeforebygging vitner kun om amatørskap. Noe mer gjennomtenkt hos den norske, men det hjalp tydeligvis lite – det er også amatørmessig; spesielt når de skal framstå som profesjonelle. Når arbeidsfysiologien blir oversett i den grad det vises her, fremstår de som dårlige forbilder.
Umulig å fastslå hvem som er Norge’s beste trommeslager. Rent sludder å gjøre det. Verre blir det når den som tildeles tittelen åpenbart er en helt gjennomsnittlig utøver.
Noen som gjør krav på en såpass p r e t e n s i ø s utnevnelse må besitte bred kapasitet på instrumentet. Det har de ikke. De har ikke den grad av følsomhet og allsidighet som skal til - foruten at de begge svinger som en gråsmed på en dårlig dag.

Måten de spiller på og teknikken de legger for dagen er punkteknikk uptempo.

De er snarere under middels enn over middels i den norske slagverkerfloraen.
Den raske bruken av basstromme med dobbeltpedal er egnet til å imponere barn eller andre musikalsk uferdige – men er ingen stor kunst.
For den modne lytter er dette som å  høre en steinknuser i drift; noen har glede av det men stor kunst blir det ikke.

Raffinementet er totalt fraværende.

Den engelskspråkliges fravær av skadeforebygging vitner kun om amatørskap. Noe mer gjennomtenkt hos den norske, men det hjalp tydeligvis lite – det er også amatørmessig; spesielt når de skal framstå som profesjonelle. Når arbeidsfysiologien blir oversett i den grad det vises her, fremstår de som dårlige forbilder.

V

By the way: «popprinsessa Kylie Minogue»?? Journalister klarer seg ikke uten ordene konge, dronning, prinsesse, best i verden og folkekjær.

Men en halv hit er altså nok for å bli popprinsesse.